Før dro jeg ofte ut på byen alene. Hadde/har ingen venner så det ble en vane. Teit å si det, men som kvinnekjønn er det ikke noe problem, det er alltid noen som kommer bort å hilser på. Hadde kanskje sett annerledes på det som mann. Med litt innabords før ankomst ga jeg beng i hva folk måtte mene og tro. Og om jeg så tenkte litt på det - tok det aldri lang tid før jeg hadde en sirkel med nysgjerrige mannfolk rundt meg, og jeg følte meg som en del av et følge.

Dette drev jeg med i flere år. Vendepunktet kom når jeg merket meg at vaktene begynte å legge merke til meg og stilte spmtegn ved drikkevanene mine. Følte de så på meg som en alkis, og jeg fikk beskjed i døren om å holde alkoinntaket på et moderat nivå.
Derfra ble det bare ekkelt og flaut og jeg sluttet å vanke på byen.

Skulle ønske jeg kunne starte på nytt, med et sunnere drikkemønster. Det er kos å ta seg en helaften alene på byen. Hvis du slutter å tenke så mye over hva andre måtte tenke om deg er det lettere å bare gi f og gå på byen eller restaurantbesøk alene. Veldig u-norsk men SÅ verdt det. Du blir kjent med nye mennesker og blir mer selvestendig er min erfaring.

Om jeg noen sinne flytter til ny by skal jeg definitivt starte med dette igjen