View Single Post
Sitat av neiass Vis innlegg
Jeg ser på Merriam-webster at ordet eksistens har flere definisjoner. Så det er vel egentlig ingen klar enighet om hva eksistens egentlig betyr? Under har jeg skrevet mine tanker rundt dette. Vel mye av disse teorine har jeg fra andre plasser, men prøver å forklare på min egen måte. Kanskje noen finner dette interessant, og hvis ikke er det bare en lang tekst.

Hva betyr det egentlig at noe eksisterer? Eksisterer en stein, for eksempel? Hvordan er den eksistensen fra steinens synspunk? Hvordan kan steinen som ligger på bakken eksistere? Har den en realitet utenfor våres bevisthet/persepsjon. Den eneste eksistensen vi har kjennskap til er bevissthet, noe som jeg vil spekulere er den eneste realiteten. Hvordan kan det være en annen realitet en bevissthet, i såfall hvordan oppleves den eksistensen? Fordi hvis ikke eksistensen kan føles/oppleves, så er det vel egentlig ikke en reall eksistens. Og hvis den kan føles, innebærer jo det bevissthet. Uansett hvordan den bevisttheten er, kanskje den er helt annerledes en den bevisstheten jeg opplever. Vil tro at en stein ikke har tanker, følelser, sanser, eller noe ego/selvfølelse. Okey, men hva hvis vi fjerner alt det, hva er igjen? Teorier hentet fra gamle tekster hevder at det finnes to forskjellige bevisstheter, atman og brahman. Der hvor atman er den bevisstheten som du og jeg opplever, og brahman er den ultimate/objektive bevisstheten. Atman er bevissthet med innhold, som tanker, sanseinntrykk og personlighetsfølelse. Derfor kan vi tenke oss at atman bevissthet er en personlig bevissthet. Brahman derimot er en upersonlig bevissthet. Ren bevistthet uten noe slags innhold. Brahman er uendelig og er grunnen bak atman bevistthet. Brahman eksisterer uten atman, men atman kan ikke eksistere uten og være grunnen i brahman. Brahman, som er uendelig bevissthet, sies å være ubeskrivelig, noe som ikke kan beskrives i ord. Men Bevissthet/brahman er det samme som eksistens, og du er eksistens. Selvfølgelig er du eksistens, hva annet kan du være? Hva kan være mer eksistens en opplevelse/being?


Materiale/matter har ingen reall eksistens, er det som gir mest mening for min del. Nettopp fordi det kan ikke oppleves direkte. Alt som oppleves, oppleves i bevissthet. Bevissthet er også det eneste som kan bevises at eksisterer (Decartes evil demon beviser dette). Bevissthet og eksistens er det samme. Og det er ikke noe bevis for at det er noe annet en dette. Videre så svekkes også teorien om at steinen virkelig eksisterer på en objektiv måte, ved at den stadig er i bevegelse og den har ingen klare grenser. Steinen er ikke så fast som den ser ut til, hvis vi skal tro på vitenskapen om at atomer og molekyler stadig er i bevegelse. Så hva steinen ar laget av er i stadig bevegelse hele tiden, noe som betyr at grensene for hvor steinen starter og slutter ikke er robuste. Det er bare fra våres persepsjon av steinen, den ser robust ut. Men vi kan jo egentlig ikke stole på sansene våre, vi kan ikke stole på vår persepsjon. Som bare gir et bile av realiteten, men ikke et objektivt bilde av realitet. Så vi kan ikke vite om steinen faktisk eksisterer eller ikke. For meg gir det mening at den ikke har noen reall eksistens, værtfall sammenlignet med bevissthet. Steinen og alt annen matter kan kanskje ha en annen type eksistens, en slags eksistens innenfor den store uendelige eksistensen. Hvem vet.


Det eneste du kan vite for sikkert er at du/jeg eksisterer. Som er det samme som og si at bevissthet (hva enn vi mener med det) eksisterer, fordi essensen av deg/jeg er bevissthet. Man kan ikke bevise at noe annet eksisterer. Så tilbake til steinen. Steinen finnes i den uendelige eksistensen, noe som betyr at alt innholdet i steinen også er eksistens/bevissthet. Det er vanskelig å forestille seg at noe er uendelig, fordi vi tenker i bakgrunn av våres forståelse av time and space. Men hvis noe er uendelig betyr det at det er over alt, ingen steder hvor det ikke gjelder. Noe som vil si at hele det området steinen ser ut til å oppta, opptas egentlig av eksistens/bevissthet. Hvor man kan videre tenke seg at materialer steinen er bygget opp av eksiterer på en slags unerliggende måte inni i den overliggende eksistensen. Dette er bare det som gir mest mening, synes jeg. Men svaret er at eksistens av materiale/matter ikke kan forstås, siden det kan ikke bevises og den kan ikke oppleves. Men eksistens av bevissthet kan forstås siden det er det vi opplever selv, det er det vi selv er.
Vis hele sitatet...
Jeg pisser på en jordbærbusk. Et par måneder senere plukker du et jordbær fra denne busken, å så spiser du det. Når sluttet pisset å вщре Ен дел ав Мег? Er du en del av meg?

Dama er gira på filosofi og har også brukte dette stein eksempelet. Hun likte svaret jeg gav: "en stein kan oppleve, men kan ikke forstå". Det utelukker dog ikke at den eksisterer og har en egen sjel.

Kan man egentlig stole på at man er seg selv, og at man ikke egentlig bare er et artig og tilfeldig utfall av en evig fraktal av sæd og forfedre? Fremtiden virker sikker til å ha et sted i fremtiden, frem til du dør? Eksisterer fremtiden da? Eller fremføres din eksistens i avkom eller næring til en tilfeldig sopp i bakken?


Koselig schizoprat.

Og for min del så definerer jeg eksistens som anerkjennelse av at man deltar i flere typer eksistenser, hvor eksistens er et annet ord for en tiltenkt turing-maskin.

Det klør og skraper stadig etter den andre siden av mitt eget Turing-bur Selv om min Turing-instansen jeg selv opplever skulle termineres en dag, kan jeg ikke garantere at jeg forblir/ikke forblir en del av andre Turing-instanser, som videre selv igjen ikke har ultimat myndighet over egen fremtidig inklusjon.
Sist endret av KrølleBølleBrur; 14. august 2022 kl. 06:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.