Jeg kjenner en fyr med sosiopat diagnose, han er den ondeste og mest kalkulerte jeg har møtt. Han ble banka hele barndommen, ble problembarn, kriminell og fortalte at siden en konkret hendelse hvor han gjorde noe i tenåra han fikk kjempe dårlig samvittighet for og mye skam har han aldri hatt samvittighet igjen så det og en rekke andre grove ting han både har vært utsatt for og utsatt andre for pluss rusbruk har jo medført tydelig typisk sosiopat/psykopat oppførsel. Ja han er diagnostisert av rettsmedisinere. Som regla alltid er med sånne så er han ellers godt likt og sett opp til av mange, han inkluderer alle og er en "giver" utad men bruker, utnytter og ser ned på de innad.

En gang spiste bikkja hans litt hasj, og han ble skikkelig skremmende og sa på en brølende intens og truende måte at han like gjerne kunne slå ihjel bikkja fordi nå kom den til å dø uansett. Han sparka i stykker en stol og gikk frem og tilbake på gulvet å brølte. Veterinær eller noe var liksom ikke i tankene hans og han brølte NEI og at det var for sent når jeg foreslo å ringe veterinær. Han hadde tårer i øya, men jeg vet ikke om det var fordi han var så sjukt sint eller om det var fordi han var redd og lei seg men var ikke typisk bekymret utad bare skikkelig ond i tankene og så seriøs at jeg ble redd for om han faktisk kom til å slå ihjel bikkja uten å føle noe rart med det selv. Er dette noe som henger sammen med psykopatisk tankesett eller er det noe annet? Normalt var det hvertfall ikke. Jeg tror ikke han var rusa på det tidspunktet for han var helt normal rett før, men han bruker coke en del så det kan sikkert ikke utelukkes selvom jeg pleier å gjenkjenne pratesjuken hans lett når han er på coke.

Jeg har også lagt merke til at så fort noen prater om noe kjipt og vondt, eller noen i familien hans må på sykehus eller no så blir han forbanna og vil ikke høre noe om det. Noen få ganger kan han holde seg rolig og normal men han tåler dårlig å høre om vonde ting.
Betyr det at han ikke gidder fordi det ikke bryr han og han blir sur fordi han ikke kan vinne noe på det, eller kan det tyde på at han har et snev av empati og kjenner at nyheten gjør vondt men reagerer med sinne og å feie det vekk fordi det er sånn han har utarbeidet overlevelsesmekanisme etter han utviklet sosiopati?

Noen som har noen tanker om dette eller kanskje kjenner igjen noen av reaksjonene og vil fortelle?