Sitat av
Doffi
I see i see. Føler det blir litt på en annen måte igjen.
Eks: En kamerat av meg, utdannet kokk, gikk mange mnd å levde på nav. Han fikk tilbud om jobber, men han bare takket nei hele tiden. Grunnen til det, var at han ikke ville jobbe på resturant, men heller offshore. Han har ikke anledning til å komme offshore pga kurser han ikke har, og vekt (BMI).
Da mener jeg at han heller skal ta til takke med jobben han får, ta kursene sine å ta litt tak. Ikke bare gå rundt å heve trygd fordi han ikke gidder. DET er feil synes jeg!
Kompisen din fikk iallefall noen tilbud OG hjelp..
Jeg fikk ingen av delene..
Det er sikkert veldig varierende fra kontor til kontor, fra individ til individ.
Alt jeg vet er at å gå arbeidsledig her jeg bor, det er faen meg suicide.
Jeg kan til og med bekrefte at det etterhvert sliter på psyken. Man vet man må ha mat, men man aner ikke om man har nok psyke til å knekke de bak pulten for de tror ikke på deg.De er der for å gjøre livet ditt så hardt som mulig. Det er russisk roulette å gå inn på de kontorene der.
Som bonus ble jeg sånn halvkvalm hver gang jeg så logoen, eller trynet på min saksbehandler.
Første gangen forklarte jeg pent og tydelig at jeg hadde flyttet fordi dette var nødvendig i min situasjon. Jeg hadde allerede levert 2 søknader dagen jeg kom inn til NAV. Så da jeg spurte henne om hvor skjemaene lå, da ble det liv i kjerringa. Tok senere med meg ett familiemedlem for å prøve å banke noe fornuft inn, men til ingen nytte. Det ble bare mer høylytt..
Men skjer noe lignende igjen, da setter
jeg meg på bakbeina og kontakter politi, advokat, media og andre som skulle være interessert.
Jeg er ikke ute etter å sloss, men hvis det er dette de vil, så vil jeg forsvare meg der det blir nødvendig!
Sist endret av Vandringsmann; 12. januar 2011 kl. 02:19.