amfetamin er avhengigsdannende på psykisk plan, og jeg har et sug etter det. Brukte det da jeg var i slutten av tenårene, men holdt meg i 6 år før jeg begynte å ryke utpå igjen. Prøver konstant å slutte, men ryker til igjen i perioder regelmessig, vært sånn de siste 5 årene nå.

en av hovedgrunnene til at jeg har røket utpå igjen er;

- Jeg er avhengig av sedativer for å dempe angst og for å få sove. 2-3 imovane + 2-3 sobril for dagen er forskjellen på om jeg klarer å sove, gå på skole, trene, ha sosialt liv, gjøre konstruktive ting.. eller om alt bare er et evig helvete av angst og insomnia, sengeliggende i ukevis i strekk, for trøtt til å reise meg, uten å få sove, Etter mange år med konstant krangling og trygling hos leger hver eneste måned ("vi skriver ikke ut vanedannende medikamenter til tidligere rusmisbrukere", "sovetabletter skal bare brukes i korte perioder", bla bla) så orket jeg ikke mer og fant ut at jeg heller bruker tusenvis av kroner (omtrent alt jeg har) hver måned på å kjøpe piller illegalt. Da må man ha befatning med rusmiljøet, og jeg begynte å konstant havne i situasjoner hvor jeg er hos folk hvor amfetamin ligger strødd utover bordet, det er bare til å skufle i seg en fin liten stripe med pulver fra en hvilken som helst bordkant eller kommodekant helt gratis, eller betale en 100lapp for en pose med mye mer i. Da sklir jeg fort ut. Jeg har desverre ikke uendelig med viljestyrke, og ryker til titt og ofte. Jeg er der for å kjøpe tabletter og ender opp med nok en 3-ukers økt på amfetamin. Skulle ønske jeg kunne kutte kontakten med hele miljøet, for jeg vet at viljestyrken min sprekker når det ligger rett foran nesen min og jeg blir tilbudt en piff gratis. Har gjort mange forsøk på å holde meg unna alle slike situasjoner, men etter 2 uker med helvete pga mangel på beroligende+sovetabletter så bærer det alltid tilbake til det samme miljøet igjen.

De gangene jeg fått reseptene jeg trenger av lege, etter en halvtime med trygling (flere år siden sist jeg giddet det der), eller vært så heldig å ha råd\tilgang til å handle i kvanta av diverse tabletter, så fungerer jeg som en drøm i en måneds tid; får sovet, trent, spist, får gjort masse konstruktivt, slutter å røyke, holder meg unna alle andre situasjoner hvor jeg blir fristet til amfetamin sprekk. Men som regel så går ikke innkjøpene etter planen (får ikke tak i kvanta de få gangene jeg har nok penger på en gang, får ikke tak i imovane som er det eneste som nytter for søvn for min del; benzodiazepiner o.l. er bra mot nerver men omtrent like søvndyssende som en kopp nypete, må ha et jævlig brett med sobril for å ha noe sjangs til å sove), så ender det opp med ny reking opp i nygårdsparken i bergen hver dag, stå en halvtime i regnet for å få tak i 1 sobril og 3 falske rivotriler. Det har jeg hverken råd eller nerver til, eneste som nytter er å ha et bedre kontaktnett i rusmiljø, men det er jo nettopp det jeg ønsker å unngå for da klarer jeg bare ikke å styre meg når det gjelder hardere stoffer.

Klandrer hverken andre eller meg selv for at ikke har uendelig med viljestyrke, det er det ingen mennesker som har. Men jeg klandrer leger som ikke forstår hvordan denne psykologien fungerer. Jeg observerer at det eneste som nytter er å holde seg helt unna situasjoner hvor man blir fristet, samt aldri drikke alkohol for min del, for da kommer suget med en gang og etter 3 øl sender jeg sms'er overalt for å få tak i fart. Nettopp derfor sluttet jeg å drikke for mange år siden, og skulle klart meg fint hvis det ikke var for at samtlige leger generaliserer og aldri har hørt ordet "individuelt". Jeg holdt meg faktisk unna rus (til og med tobakk) i mange år da jeg hadde imovane o.l på resept, men så snart legen satt ned foten og jeg ikke finner andre leger med velfungerende ører og hjerne, så har jeg ikke de medisinene jeg trenger for å fungere normalt lengre, og det har desverre blitt en av hovedgrunnene til at jeg er havnet tilbake i rusmiljøet.

håper ikke denne posten ble for tl;dr, har en tendens til å bli det når jeg er på guff

ok, prøver igjen, det jeg skrev var jo litt off-topic

Det er ikke et utmerket slankemiddel. Du går kanskje ned i vekt de første gangene du går i 3 dager uten å spise, men det er helt forjævlig, amf gjør det vanskelig å spise (fjerner matlyst), men hvis du ikke tvinger i deg mat flere ganger for dagen likevel, så øker det sjangsene drastisk for å kraftige nedturer eller bare å bli syk og utmattet. De 3 kiloene du eventuelt kan ta av hvis du kjører en hard stil som er helsemessig helt uforsvarlig, legger på seg igjen på 0 komma niks så snart du begynner å spise igjen, og fortsetter du med amfetamin så regulerer kroppen det der av seg selv. Jeg legger faktisk på meg i perioder hvor jeg bruker det nå. Alle jeg kjenner som er blitt amfetaminmisbrukere på heltid (dvs. hele vennekretsen min for tiden) er nøyaktig like tykk som de var før. Å gå ned i vekt er nokså uvanlig, det som derimot ER vanlig er å se sliten, trøtt, nedbrutt og utkjørt ut. Spesielt hos de som ikke er disiplinert med å spise normalt og få nok søvn. Har du noen gang sett folk når de har gått våken i 3 dager på amf? De ser jo som regel helt forjævlig ut. Kjør gjerne en stil hvor du går i dagevis i strekk uten mat og søvn i et forsøk på å slanke deg for å føle deg pittelitt mer attraktiv, men jeg tviler på at du trekker flere damer på å gå rundt som et psykisk nedbrutt vrak på vei inn i avhengighet.
Hold deg unna og ta deg heller en tur på treningsstudio.

Det er ikke piller, det er pulver. Dosering er svært individuelt. Noen folk er robust selv og skal prøve å overbevise deg om at du trygt kan ta et halvt gram eller mer første gangen. Noen sier at de prøvde det en gang og kjente ingenting. Glem det. Kanskje det var sånn for dem, men det betyr ikke at du er den samme. Noen er mye mer sensitive enn andre. Ved et kvart gram: noen folk føler seg opplagt og fin og rolig, mens andre vil fyke rundt eller sitte og gynge frem og tilbake i sofaen og mase usammenhengende i 8 timer (eller ha et helsikes ukontrollerbart tankekjør hvis de er alene) mens de svetter som en sil, etterfulgt av en dag med helvetes nedtur, og sliten og utmattet i dagevis etterpå. Hvis du absolutt skal prøve det, maksimalt et kvart gram første gangen, helst litt mindre spør du meg, 1/5 kanskje. Det er fremdeles som å sette fyr på hele sentralnervesystemet ditt. Og ikke ta noe som ikke allerede er utprøvd av folk du kjenner. Kjøper du på gaten aner du ikke hva du får, i beste fall rent bakepulver eller koksalt (altså bløff og ingen rus i det hele tatt), i verste fall metamfetamin eller noe som er blandet ut med noen andre drittstoffer.


Ang. LSD. Bare ikke ta det. Jeg gidder nesten ikke prøve forklare hvorfor, det ender bare opp med at jeg skriver 14 sider med tekst. Hvis du på død og liv skal prøve noe, prøv heller amfetamin, kokain, hva som helst annet. Amfetamin kan gi deg noen dager med angst og depresjon hvis du er uheldig, LSD kan gi deg flere år. Det er ikke et rusmiddel på samme måte som automatisk gir deg en god rusfølelse, det er en helt annen ting. Ja, det kan gi opplevelser mer fantastisk enn noe annet, men det kan også gi deg opplevelser grusommere enn det verste du noensinne kan forestille deg. Og ikke hør på alskens nyfrelste tullebukker som lovpriser det eller som sier de har testet det og at det ikke var så kraftig og at de bare så noe mønster på veggen. Det er et ekstremt individuelt stoff.

Kort fortalt: LSD rører ved det du har i toppen, jo mer du har, jo mer rører det. Er du stokk dum, så får du kanskje bare hallusinasjoner og rare ting, er du derimot en tankeaktiv og/eller kreativ person så er det ingen grenser for hvilken galskap som kan skje.


Et bilde på veggen som svaier litt forsiktig frem og tilbake, eller tusenvis av maur som kryper oppover hele kroppen din og inn i ører og munn og nese, og du kan både se dem og føle dem som om det skulle være helt reelt, er eksempler på henholdsvis svak og sterk hallusinasjon.

Vrangforestilling? Klarer egentlig ikke å forklare det i nærheten av så ekstremt som det egentlig var, men da første trippen min (130 fleinsopp) begynte å gå oppover i nivåer, gikk det opp for meg at første gangen du tripper, så er det en nøkkel som gjør deg til et overmenneske hvor du har telepatisk kontakt med alle andre mennesker på jorden som en gang har låst opp sinnet sitt med lsd, thc eller andre liknende stoffer, samt et kosmisk nettverk av ulike former for bevissthet, og at det ville vare resten av livet. Overmenneskene hadde kollektivt valgt ut meg som en av de som skulle bli invitert til å bli en del av denne virkeligheten, delta i overvåkelsen og observasjonen av hele verden, og de vennene jeg hadde som hadde trippet før og som hadde gitt meg stoffet var representanter for dette nettverket. De hadde vært der og ventet på meg hele tiden, og alt den fysiske "menneske"-delen av dem hadde sagt og gjort i forkant hadde vært som en slags form for skuespill. Jeg var blitt til den ekte meg, overbevisstheten i meg selv som eksisterer parallelt med at man fortsetter å leve som normalt (tilsynelatende, utad). Dette var en vrangforestilling som varte hele dagen, hvor jeg ikke sa et eneste ord (bortsett fra noen få setninger i rent skuespill overfor vanlige "ikke-vekkede" mennesker som konduktøren på toget), jeg kommuniserte med både andre "vekkede" mennesker og utenomjordlige entiter utelukkende telepatisk, og drev og stilte meg om til den nye virkeligheten min som skulle vare livet ut, før jeg tilslutt sovnet av utmattelse, sov i 17 timer, og skjønte ingen verdens ting når jeg våknet neste dag og ting var som normalt igjen. Brukte mange mange mange timer på å summe meg på en madrass på gulvet før det begynte å demre for meg at alt som hadde skjedd var innbilning. Jeg vet ennå ikke om deler av det kanskje var delvis reelt, 16 år senere.

Det var en ekstremt heldig trip. Senere tripper gikk langt, langt, langt verre. Jeg kan ikke forklare det med ord, men hadde det ikke vært for venner som heldigvis dukket opp i siste liten, så er det flere situasjoner hvor jeg var sekunder fra å ta livet av meg. Utelukkende flaks og tilfeldigheter som gjør at jeg fremdeles lever den dag i dag.

hold deg unna hallusinogener som lsd og fleinsopp. sett heller et skudd med heroin enn å prøve noe av det der.