Trist å lese du ikke fikk oppfølging da, og når du var motivert for det også, altså du var inne i systemet. Hvor lenge siden var dette? Kanskje du kunne prøve å ta det opp igjen? Jeg ønsker virkelig ikke at du skal føle deg så dårlig som du beskriver av og til her. Og det er vel ganske tydelig at det er medikamentene du tar som fører til det.

Altså, det kan jo hende du kan ha godt av noen medikamenter. Men at du bruker selv uten samråd med noen faglige og menneskelige kompetente, det kan jo gå bra, men risikoen øker for at det går verre også.

Fint å lese du kan fungere da, gå i skævven på sopptur og sånt! Har gjort det samme selv i år, allerede funnet en del kantarell. Det er en sopp-gruppe på facebook som heter "Vi som liker sopp", masse flinke folk der og mange som deler -mye- rart!

Og ja, jeg mener fremdeles du bør være forsiktig med å fortelle samboer om bruken. Han er nok en stor psykologisk støtte for deg tenker jeg. Så jeg ville ikke risikert å miste det nå, selv om etikken kan diskuteres, han -burde- jo få vite om det for å ta sine egne valg. Men dette er fine grenser som jeg ikke vil sette meg herre over. Dette må du avgjøre selv, og jeg vil bare at ting skal gå så bra som overhodet mulig for alle parter. Som jeg skrev, hvis du kommer deg gjennom denne perioden over tid, og klarer å trappe ned bruken, eller får råd av fagperson på jevn basis, så blir denne perioden bare en liten "dump" i veien som begge i forholdet klarer å tåle. Når man tar det opp -når- man står i det, blir det alltid dramatisert.

Så, så lenge du fungerer, tikker og går, så ville jeg vært stille om det ja.