Hei!
Da har det gått ett døgn og det har gått bedre enn frykta med formen.

Jeg gikk veldig fram og tilbake om hva jeg skulle gjøre. Fortelle Gubben eller ikke.

Men jeg skjønte etterhvert at jeg ikke var i psykisk form til å fronte dette akkurat i går.
Jeg har hatt mye generell angst i mitt liv pga AvPDen, men kun opplevd ett panikkanfall som ung. Det var mildt talt en ille opplevelse.
Har følt meg heldig at jeg ikke har opplevd det igjen.
Men da jeg følte panikken bygde seg opp bare han var i medisinskapet for å hente seg en paracet, så jeg at akkurat nå var det ikke bra å gjøre det.
Frykta rett og slett for en mental meltdown med panikkangst og hele greia.

Jeg er ikke en som lager drama, jeg er en som er som blir kald i kriser (div ulykker har vist meg det, har rettogslett for kjeft for at jeg har oppført meg så kald) Har hatt mine runder med et veldig dårlig og lite miljø der det gikk med en del makka i helgene, der det gikk ut på å kjøre hodet på alle. (Rørvik, say no more :-P )

Så jeg vet hvor mine grenser går, så jeg fant ut at DEN samtalen med Gubben skal jeg ta når jeg er har kommet i likevekt igjen.

Jeg sovna fint i går, ingen vanvittig kribling.. heldigvis!
Men våkna selvsagt etter 3 timer og ingen håp om å sovne igjen. Ble å sitte å se noen episoder av Agents of SHIELD.
Det ble morgen og Gubben sto opp.
Etterhvert kjente jeg mer og mer av influensa følelsen. Ståpels og svette/frysninger.
Men var i berg og dalbane med følelsene. Er bekymra ang. den dødelige smitten som er ute og går for hunder nå.
Vi bor 3.5 t kjøring unna Tr.heim. Var meningen at vi skulle til Malvik, som er rett utenfor Tr.heim for å feire Gubbens nieses 9 års burdag.
Men jeg flagga med influensa flagget.. og Gubben skjønner at jeg er i overkant bekymra for hundene våre, så vi har utsatt turen til neste helg. Må si jeg er glad for det nå.

Fikk heldigvis sovet en time på dagen, da det ble en 2 times kjøretur i kveld. (Gubben har ikke førerkort, han skal kjøre opp i vinter)
Det ble gave handling til niesen og butikk handling pluss ei times venting på sykehuset pga at Gubben var på MR for ryggen.

Måtte være veldig nøye på hvordan jeg gikk og hva jeg så på, ble kjempefort svimmel og råkvalm av svimmelheten. :-(
Har tatt noen ibux i løpet av dagen for å kanskje roe ned frysningene/svettetoktene. Vet ikke om det var noe hjelp.
Har heldigvis ikke følt meg slapp og kraftløs. Har nyst veldig og jeg er potte tett i nesen. Kjennes ut som jeg har bihulebetennelse.
Men type skikkelig dagenderpå følelse med nervene utapå huden om du skjønner. Skarpe lyder og lys får meg til å skikkelig skvette.

Ang natta som kommer nå så ønsker jeg meg virkelig på en full natts søvn.. kom på at jeg har har Zyrtec liggende. Jeg tar de nærmest kun når det er krise på våren pga jeg blir så innmari trøtt av de.
Tok 1.5 tabl da vi kom hjem. Håper at bivirkningen slår til og hjelper meg i natt. Jeg er utrolig avhengig av nok søvn. Ellers så er jeg humørsyk og elendig form.

Ang om jeg skal ta "jeg er blitt avhengig" samtalen med legen har jeg ikke greid å bestemme der heller.
Tror jeg må få tatt meg en litt lengre skog tur med hundene og skikkelig tenke på det.
Har jo ikke tenkt når jeg har gått på tramadol. Det er det jeg virkelig har nyta med tramadol, er fjellturene og skogsturene med hundene og følt at jeg har hatt et tonn av overskudd. Kunne gå og gå og gå. 8-9 timer uten problem. Uten den forbaskade Styggen på ryggen som forteller meg hvor feit og elendig jeg er.

Ser ut som jeg er nødt til å lære meg til å sette igjen Styggen på trappa hjemme når jeg går på tur.

Håper formen er bedre i morgen.. og berg og dalbanen begynner å bli litt roligere..



Leste nå først det siste du skrev NaturSpirit.
Om jeg i det heletatt burde fortelle til Gubben.

Den enkleste løsningen er jo å ikke fortelle. Problemet er at ligninga ikke går opp pga at jeg har jo spist opp pakken. Han har vel spist opp max et og halvt brett og resten har jeg forsynt meg med av en 100stk pakke. Pakken er helt tom.. Står der bak hans PF pakke og tikker høyere og høyere som en psykologisk bombe for meg. Vet at en dag vil han finne ut at pakken er tom.

Kan jo krysse fingrene for et mirakel, dvs innbrudd eller no :-P