Husk at det kan nok ta tid for deg å få til en "renere" livsstil (altså uten rus da). Men det første steget på stigen er det du har gjort her. Om du snubler i fremtiden, så er det bare en del av læringsprosessen. Fortsett prosessen, og vær realistisk. Da øker sjansen for at du klarer å holde deg 100% vekk i fremtiden. Vi er mennesker og vi er flinke til å lure oss selv. Prøv å lur deg selv til å holde deg unna. Gjør det til en morsom utfordring, og gulroten er at du gjør det for kjærligheten til den du er sammen med, og til deg selv. En klar psyke og sinn, frisk kropp og et godt forbilde for eventuelle (foster)barn, er en belønning som er verdt å ta dette grepet for. Å bli mer interessert på kjøkkenet er en fin motivator også, god mat og drikke er viktig for kropp og psyke.

Å få profesjonell samtalehjelp av egnet personell er ingen dårlig idé. Siden du har 3 uker alenetid da samboeren er på sjøen, så har du jo fin mulighet til å få til dette uten at han skal vite om det.

Du fortjener å ta dette grepet, du innrømmer alt og er ærlig mot deg selv. Bygg videre på det. Tenk 20 år frem i tid, hvis du klarer å ordne dette nå, så blir dette bare et blikk tilbake mot "tenk så nær kanten jeg var, og hvor flink jeg var som klarte å hente meg inn!". Det er også en psykologisk motivator.

Og ja, jeg tror nesten jeg ville holdt det skjult for typen. Du har jo fungert ellers, du har ikke oppført deg destruktivt. Da er det egentlig ikke noe å risikere et langvarig, stabilt og ærlig forhold for. Men dette må du finne ut av selv. Det er du som skal leve med alt sammen. Hvis du føler at det er et veldig ærlig forhold, og at du har tatt et valg om å slutte, så kan du jo være ærlig, og da bør typen tilgi deg. Men jeg ser du har skrevet at han er en type som misliker "misbrukere" (vet ikke om du fortjener å falle innenfor den kategorien jeg da men), men det kan jo påvirke hans dømmekraft litt. Jeg ville muligens ventet noen dager til jeg hadde blitt sikker på hva jeg valgte.