Kanskje. Kanskje ikke. Jeg tar alle kilder som kommer fra deg med en stor klype salt, men la oss anta at du har rett - han kom, løy og fikk opphold. Slem gutt og alt det der. Da dukker imidlertid en rekke spørsmål opp:
* Er det moralsk (moralsk, ikke juridisk!) forsvarlig å holde en person som den gangen 'forbrytelsen' skjedde så ansvarlig for sine handlinger? Han ville ikke ha kunnet blitt straffet for drap en gang. Men en liten løgn, det er det helt greit å snu livet hans opp-ned for?
* Burde ikke slike saker ha en foreldelsesfrist?
* Hvis staten innvilger statsborgerskap på feil grunnlag, bør de ikke da ta noe av ansvaret selv?
* Er reaksjonene forholdsmessige?

Ah, yes. Fordi, har du intet å skjule har du jo intet å frykte, sant? Men man har jo det. I hine hårde dage fantes hverken menneskerettigheter eller maktfordelingsprinsipp. I riktig gamle dager fantes ikke engang rettstaten. Men den har tvunget seg frem i alle siviliserte samfunn. Eller, kanskje mer korrekt: I samfunn der rettssikkerhet har tvunget seg frem har sivilisasjon fått anledning til å blomstre. Noen steder mer enn andre, ja. Men like fordømt. Tror du at alle verdens opplyste sjeler til alle tider hadde orka å styre med disse tungrodde mekanismene hvis de ikke var fullstendig essensielle? Nemlig. Og nå er det slik at folk kan ta feil. Politiet kan ta feil og UDI kan ta feil. Når politiet tar feil, så skal det imidlertid ganske mye til for at noen blir skikkelig rævkjørt. Det forekommer, men det faktum at saken må gjennom en uavhengig domsstol, at man har en forsvarer, at man har ankeinstanser, at skyldsspørsmålet må være bevist utover enhver rimelig tvil og at saken i all hovedsak er fullstendig åpen - det gjør at feil oppdages og korrigeres. I dette tilfellet her er imidlertid UDI både påtalemyndighet og dommer. Forsvarer? Nope. Ankemuligheter? Njet. Beviskrav? Tja, si det? Det virker som om de operererr med en omvendt bevisbyrde og at Mahad er den som må bevise at han ikke løy den gangen, men jeg kan godt tro at de til gjengjeld legger lista ganske høyt for å tro ham. Og åpenhet? ...

Men hvordan kan du vite det? Fordi UDI sier at de er rettferdige og uavhengige?


Look who's talking. At du, av alle, har cojones til å anklage andre for å bedrive uredelig og villedende argumentasjon er faktisk ganske drøyt. Det er uansett ikke relevant om de har brukt kort eller lang tid. Det som er relevant er at dette skjer vilkårlig og uten de samme sikkerhetsmekanismer en skarve innbrudstjuv kan forvente å finne i et sivilisert samfunn.

Falsk dilemma.
Men for å svare: Jeg mener at man ikke skal kunne bli fratatt et statsborgerskap uanfaensett, ja. Jeg mener oppriktig at å innvilge et statsborgerskap bør være en irreversibel handling all den tid alternativet medfører at det finnes to ulike klasser statsborgerskap (de som kan inndras og de som ikke kan inndras). Dette finner jeg prinsippielt uholdbart. Subsidiært mener jeg at dersom statsborgerskap skal kunne inndras, så må det følge vanlige prosedyrer for rettergang. I hvilket denne tilfelle denne saken altså ville gått for åpne dører, mannen hatt en forsvarer, ankemuligheter og alt det der. Eller vent, det hadde jo ikke vært en sak overhode siden det ville ha vært snakk om et foreldet forhold begått av en mindreårig. Videre mener jeg at også burde hatt romt for å utvise skjønn og pragmatisme, og dermed drite i saker som ikke hadde hatt noen annen konsekvens enn å lage faen for folk. Som denne her. Dersom han mister statsborgerskapet sitt, så går han fra å være en nordmann med jobb i Norge til å bli en statsløs og arbeidsledig mann i Norge. Hvem tjener noe som helst på dette?

Men dette er jo følelsesladet argumetasjon? Jeg synes også det er fascinerende hvordan du fortsatt klamerer deg til halmstrået om at dine meningfsmotstandere er følelsestyrte idioter som lar seg rive med. Jeg tok faktisk høyde for akkurat dette i åpningsposten min, så du burde ha innsett at denne tafatte taktikken ikke kom til å fungere.