Lurer på om Norsk Narkotikapolitiforening finner seg måter å holde seg i arbeid likevel - kanskje jobbe mot skadelig kriminalitet mer og heller la Emil og Daniel stå ifred når de venter på bussen om kvelden etter en spliff hos en kompis.
NNPF har enkelte medlemmer som er forholdsvis ekstreme i både metoder og meninger,, der selv kolleger synes det blir litt i overkant å ta inn folk på urinprøve kl 3 en lørdagsnatt pga fnising og røde øyne. Gunnar, som knapt kan stå på beina og ikke veit hverken hvor han er eller hvor han skal får klare seg på egenhånd eller vente på at en ny patrulje kan assistere for han har jo ikke brukt nark, kun polvarer med stor apetitt.

Skal ta en titt i kapittel 20 - er politiets representant muligens NNPF-medlem?