Da har jeg gjort noe jeg er fornøyd med, men som jeg samtidig angrer på.

Jeg har en kompis som ikke alltid har vært den beste personen å henge med. Han har alltid bedt meg om å være med på å svindle folk, stjele ting, lage bråk for moro skyld etc., han har rett og slett ikke vært en person med grenser for hva som er greit og hva som ikke er greit.

Jeg har aldri følt at det har hjulpet å si nei og fortelle ham at det ikke er greit å gjøre det han ville få meg med på. Likevel har jeg som oftest gitt etter og vært med på det han foreslo. Hvorfor jeg har gitt etter og vært med på det, er ikke jeg sikker på. Kanskje det var fordi jeg syntes synd på ham? Kanskje fordi jeg ikke har lært meg forskjellen på rett og galt selv? Kanskje det er fordi jeg var redd for å miste ham som venn?

Det har jeg ikke funnet ut av enda. Det var en gang i fjor høst at jeg bestemte meg for å løse problemet ved å få ham til å våkne opp og tenke over hva det er han holder på med. Kanskje det ville gjøre at han sluttet å dra meg inn med på ting jeg egentlig ikke ville gjøre? Kanskje det fikk ham til å forstå at grensen går et sted?

Den gode ideen jeg fikk var å gi ham LSD. Han har aldri prøvd rusmidler, bortsett fra alkohol. Jepp, det var jo en veldig god ide å gi et så kraftig rusmiddel til noen som aldri har prøvd andre rusmidler før. Akkurat nå er jeg i tvil på om det var så lurt, eller om det faktisk var greit. Hvorfor er jeg usikker? Det skal jeg fortelle dere.

En dag i fjor møtte jeg ham mens jeg var høy på LSD. Jeg hadde det fantastisk! Den beste følelsen jeg noen gang har hatt. Han var klar over at jeg var høy på LSD, og hadde heller ingenting imot det, ettersom han har kjent meg i mange år, og er klar over at jeg har hatt rusproblemer hele livet mitt.

Han ble nysgjerrig og spurte om hvilke effekter det egentlig hadde å ta LSD, hvordan det føles, hvordan man tenker, hva man ser. Jeg prøvde etter beste evne å fortelle ham om det, og han ble plutselig interessert i å prøve det. Mens jeg fortalte ham om hvordan det fungerte, hadde jeg et håp inni meg om at han ville prøve det. Jeg ville ikke være den kompisen som foreslo for ham å bruke rusmidler, så jeg ble glad for at han selv spurte om å få prøve.

Så, da den dagen kom, og han fremdeles ville prøve, dro jeg hjem til ham med en lapp. Han fikk halvparten først, jeg holdt den andre halvparten for meg selv, med mål om at han kanskje skulle få den senere, hvis han ba om det. Jeg var tripsitter, og satt med ham hele veien.

Under peaken hadde han det fantastisk, sier han. Plutselig begynte han å føle på en dårlig samvittighet, og begynte å gråte veldig mye. Han fortalte meg om sine følelser, og innså selv at han hadde gjort så mye dumt mot andre, han følte at det var dårlig gjort å svindle folk for penger, han følte det var dårlig gjort å lage bråk de gangene han gjorde. Hvordan han følte det overfor meg, som han hadde dratt inn, vet jeg ikke. Det sa han ingenting om, og jeg valgte å ikke spørre. Jeg ville at han selv skulle tenke gjennom ting på egen hånd. Alt han gjorde og tenkte ville jeg at han skulle ta initiativ til selv.

Det klarte jeg fint, jeg lot ham få gjøre hele jobben selv, jeg skulle bare være tilstede for å stoppe ham hvis han skulle gjøre noe fysisk farlig eller lignende, jeg skulle også være der for å hjelpe ham om han ville ha noen å prate med.

Et par dager senere banker politiet på døra mi, og pågriper meg. Jeg var ikke helt sikker på hvorfor de ville pågripe meg, og forstod ingenting av hvorfor de mistenkte meg for svindel og diverse ting.

Det viste seg at kompisen min under den LSD-trippen faktisk våknet opp og forstod at han gjorde noe galt, som han ville rette opp i. Han ville begynne å leve et nytt liv, og valgte derfor å gå til politiet og innrømme alt han hadde gjort galt, og fortalte samtidig at jeg var med på det.

Politiet var ukjent med hvem gjerningspersonene var i de sakene, så nå fikk de jo hele greia på sølvfat. Det var bare å pågripe meg og kompisen min og sikte oss. Han utleverte også samtalelogger som tydelig viste at vi hadde kommunisert på Facebook om svindel og diverse ting.

Så nå sitter jeg her og er glad for at kompisen min fikk en oppvåkning og har endret livsstil. Bare synd at vi begge ble dømt til fengsel for alt vi gjorde sammen.