Sitat av
mentalmelt
Det er lett å forstå at man lyver for å beskytte seg selv og familien sin når man brått og uventet blir konfrontert på en slik måte, særlig når barnevernet er inne i bildet, som har et ganske frynsete rykte, men det betyr ikke nødvendigvis at vikarlegen tar feil.
... eller rett, ikke sant? Om det er hennes plikt, så er det fortsatt noe med fremgangsmåten. Vikaren går ganske hardt til verks for et første møte, og presser trådstarter fremfor å bygge en alianse. Vikarlegen skal ha det til at fastlegen kunne mistet autorisasjonen, men forplikter seg ikke til å ta tak i roten til problemet. Det er enklere å true relasjonen til en ukjent pasients barn, med de resultater vi har lest; hun lyver om egen nedtrapping, hun er for redd til å ta imot medisinene sine og kjøper de svart (slik at
ingen har oversikt over bruken lenger.)
Vi har bare trådstarters versjon her, og det er godt mulig hun ikke er en sannferdig gjenforteller. Om vi likevel skal forholde oss til det vi får presentert om legen, så vil jeg si det er opplagt at vikarlegen har håndtert dette dårlig. Jeg synes det er verdifullt at legers feilbarlighet og konsekvensene av deres utenksomhet belyses.