Det blir jo litt avsporing dette, men jeg synes det er en interessant debatt. Synes du dette er et eksempel på krenkehysteri? Sånn leser ikke jeg det i det hele tatt. Jeg leser at en leder i en interesseorganisasjon, som dermed formodentlig har en viss innsikt i temaet, problematiserer romantisering og estetisering av en form for selvskading, og forklarer hvilken effekt dette har på syke. Det er altså ikke snakk om å bli krenket, støtt og såret, det er snakk om en ganske kjent triggereffekt slike fremstillinger har på selvskadingsadferd. Man har hatt samme debatt mange ganger når det gjelder fremstilling av selvmord, f eks i serien 13 reasons why. Er det ikke en helt relevant debatt å ta? Jeg ser ikke at hun tar til orde for hverken sensur eller straff, hun deler sin erfaring og oppfatning. Hva iallverden for et ytringsrom er det du vil ha, hvis dette ikke er en OK tekst å skrive?

Jeg synes saken i trådens tema er mye lettere å forstå at kan være et uttrykk for lettkrenkethet.

Man har rett til å føle seg krenket, man har rett til å si fra om at man føler seg krenket, men man har ikke nødvendigvis krav på at andre innretter seg etter det. Det er en menneskerett å ytre seg, men det er ikke en menneskerett å ikke få ytringen og ytringsformen sin kritisert, jfr Olin-filmen.

Å påstå seg sensurert og hetset fordi noen andre føler seg krenket av det man ytrer, er også en form for offermentalitet som jeg begynner å bli litt lei av.