Jeg angrer på de gangene jeg prioriterte vekk familien for å røyke med gutta. Har brukt cannabis lenge og aduvanz mot depresjon de to siste årene. Det har gjort meg produktiv og hjulpet meg å få en mestringsfølelse og driv som jeg lenge manglet pga depresjonen. Ruser meg nesten aldri når familien er til stede, og hvis jeg gjør det passer jeg på å holde på et så lavt nivå at det ikke synes. Det er mitt liv og jeg skal leve det på mine premisser. Slik jeg ser det, gjør jeg dette fordi det gir meg glede. Jeg hadde nok ikke vært lykkelig hvis jeg ikke fikk tatt meg en liten pinne i ny og ne, og jeg regner med at familien min vil at jeg skal ha det bra. Rusmidler er sjeldent et tema i mitt hjem.