Uff, nei dette var ikke bra.. Har mye erfaring fra mange nære familiemedlemmer og jeg begynte selv med heroin når jeg var 15. Nå er jeg snart 22. Jeg sliter fortsatt med det, hele livet mitt dreier seg rundt det. Vanskelig å komme med råd eller anbefalinger, men det viktigste er å ta tak i det NÅ. Ikke la det vente. Stakkars, hun aner ikke hva hun har i vente.. Jeg ville vel kanskje ha sendt hun til en psykolog. Få henne til å hjelpe seg selv litt. Finne ut hva hun rømmer fra, hva hun prøver å glemme, hva det er hun ikke ønsker å føle på. For de fleste ruser seg ikke på heroin fordi det er gøy eller fordi det er godt. Man setter ikke den første smellen fordi man har hørt at det er godt, når man vet farene rundt det og vel.. én gang er for mye og 1000 er ikke nok. Trist lesning, sender mine lykkeønskninger <3