At du ikke en gang kan tenke deg til hva som evt skulle skurre sier ganske mye, egentlig. Det har, forøvrig, ingenting å gjøre med om døden eller de døde er skremmende eller ikke.

Det er snakk om respekt for mennesker. Døde eller ei. Det er snakk om å støtte opp under en kynisk industri. Dette er i all hovedsak snakk om preparater som kommer fra Kina og India, og man kan bare tenke seg hvilken mangel på samtykke og verdighet som ligger bak produksjonen. Det sier sitt at selv disse to landene nå har stoppet produskjonen, men noen synes visst det fremdeles er greit at man gjør butikk av slike preparater.

Det er en grunn til at levninger flyttes over landegrenser med verdighet når de finnes. Selv hundre år etter de døde. Det er en grunn til at prosedyrene for å bruke slike preparater i undervisning, feks, er ekstremt strenge. Det tillates kun fra mennesker som har samtykket til slik bruk da de levde.

At du personlig evt ikke ser noe problem om dine knokler ble brukt slik etter din død er ok. Jeg hadde heller ikke brydd meg. Men jeg mener man skal ha såpass respekt for mennesker at det må være deres eget valg. Det er det ikke snakk om her.

Finner du preparater som er sertifiserte, at de er fra noen som har gitt samtykke til slik bruk, så kjør på. Det har jeg ikke noen problemer med. Usmakelig, ja, men folk er forskjellige. Kanskje du har noen nære slektninger du er glad i som begynner å synge på siste verset? Du kan jo høre om det er greit at du får lage trommestikker av radius-bena deres når de tar kvelden? Pass på å høre med resten av slekta også så det ikke blir noe kvalm i etterkant. Mulig gaven blir vel forsinka i denne omgang, men man vet jo aldri når man trenger et par trommestikker av menneskeben! Det er jo så mye humor i det.