Husker jeg rektig ble jeg vel introdusert for Hits for Kids når jeg var riktig liten. Var når jeg først ble 8 år, altså i fjerde klasse at jeg begynte å få interesse for annen musikk. Det første bandet jeg startet å høre på var Bullet for my Valentine, før jeg senere ble introdusert for Asking Alexandria som kom til å bli mitt favorittband de neste årene. I den perioden, fram til førsteklasse på videregående så hørte jeg også mye på band som Black Veil Brides, Suicide Silence og andre typiske metalcore og deathcore band.

Men når jeg startet i førsteklasse så traff jeg en fyr, som kanskje var litt mer moden i musikksmaken enn det jeg var. Han introduserte meg for band og artister som Jimi Hendrix, Metallica, Megadeth, Iron Maiden og de typiske gode gamle pionerene innenfor de forskjellige metal-sjangrene. Jeg ble selvfølgelig hooked, og fram til den dag i dag så er det stort sett det eneste jeg hører på. Har i løpet av denne perioden klart å høste inn ekstremt store mengder informasjon om musikk, egentlig i de aller fleste sjangre. Holdt lenge på med å skrive musikkanmeldelser og.

Nå er jeg 18 år, skulle egentlig gått i tredje klasse på VGS men jeg droppet ut til fordel for lærlingplass. Metal har, og kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt. Men har også hatt perioder hvor jeg har hørt på mye country, noe rap og til og med russemusikk. Men jeg kommer alltid tilbake til metallen uansett virker det som, og det er jeg glad for. (Forresten når jeg sier metal, så snakker jeg om metal, hard rock, psykedelisk rock og all den litt mer ''voksne'' musikken om det gir noe mening).

Vil også nevne det at jeg har til og med hatt en periode hvor jeg var totaly obsessed med Taylor Swift, og det samme gjaldt country og russemusikk i perioder. Er glad for at jeg har vært igjennom mye rar musikk, er tross alt slik man finner ut hva man virkelig liker og hva slags person man er musikkmessig.

Også litt morsomt at når jeg ser tilbake på ''emo-fasen'' min hvor jeg kun hørt på metalcore, så er det egentlig noe som jeg syns er litt flaut. Mye fordi det er utrolig simpel musikk, og siden jeg nå anser meg selv som en som kan litt om musikk så er vel ikke det mine stolteste år. Men sånn er det jo bare, man starter et sted for så å utvikle seg og kanskje begynne å høre på noe annet. Mye av grunnen til at jeg ikke er så stolt over musikksmaken min på den tida, er fordi den gjenspeilte veldig godt hvem jeg var. Ikke noe annet enn en utrolig sint tenåring som var sur på alt og alle :P