Gjennom syvende og åttende klasse gikk det veldig mye i blink 182, good charlotte, simple plan, the goo goo dolls, creed osv. Var enorm american pie fan (er det fortsatt). Gikk så videre til mye usmakelig piss da jeg ble 15-16 og begynte å feste. Da snakker vi David Guetta, taio cruz, R.I.O, hehe ja dere skjønner tegninga. Musikk som ikke ga meg noe, der hele sangen er et stort refreng og melodien bare looper og looper.

I begynnelsen av 2012 begynte jeg smått å blande inn litt hip hop i listene mine. Snowgoonz, classified og yelawolf(!!!!!).
Spotifylistene mine ble sakte men sikkert erstattet av hip hop.

Jeg var nå midt i 2012, og ble introdusert for røykinga. Jeg fikk skikkelig funk for første gang, og satte på headsettet med noe Kid Cudi. MIND BLOWN. Jeg skjønte ingenting, hvordan kunne musikk være så bra? Jeg bladde igjennom listene mine i lykke(og cannabis)rus og hørte de dype tekstene til alle sangene, ooog verden har aldri vært den samme siden.

Jeg hadde funnet et nytt aspekt ved musikk, og dette gjorde meg veldig ivrig. Har siden da lagt inn en og en sang i spotifylista mi, og ligger på rundt 2500 hip hop sanger. Wu-Tang, outkast, LL cool J, Kendrick Lamar, Yelawolf, Evidence, B.I.G, swollen members og Jay Z går det mest i. Jeg er faktisk avhengig av hip hop. Blir superdeppa om jeg går 1 dag uten musikk, og får angst om jeg mister øreproppene