Får hørt ofte att folk meina min musikksmak er kjedelig. Det er vel fordi eg aldri høyre på musikk offentlig (har ikkje engang eit headset eller slikt som folk bruka å ha i øyrene mens dei f.eks venta på bussen.)

Men når eg først sett meg ned med musikk så går det i det eg vaks opp med. Altså, den type musikk som eg fikk via min mor sin simple musikksmak, og det har bare ballet på seg til slutt.

Men for å komme til svaret - Thin Lizzy, Stevie Ray Vaughan, Joe Bonamassa (f.eks i ein kombinasjon med Eric Clapton), John Hiatt, Ry Cooder, Jackson Browne, Eric Johnson, Boston, etc.

Så for min del har det ikkje vært møkje utvikling i musikksmaken min i det heile tatt. Og hvis eg først går lei av en sang så går eg bare til neste artist som står i kø.