Da samfunnet åpnet litt opp igjen benyttet jeg muligheten til å reise inn til kontoret. Jeg innrømmer at jeg sleit litt med å forstå hva som var vitsen med å stenge ned igjen siden jeg typisk hadde hele bussen for meg selv. Type, fem andre i hele fartøyet midt i rushen. Det var aldri utfordrende å holde solid avstand noe sted. I går måtte jeg derimot ta en helt annen buss i en helt annen retning på et helt annet tidspunkt og fikk observere elever på den videregående skolen på bussen. Jeg ser helt klart rom for forbedringer. Det første problemet er at de var altfor mange. Det er ikke elevenes skyld, og det blir nok litt urimelig å forvente at de skulle vente i flere timer på å spre seg selv ut over flere busser. Det man derimot kunne og burde forvente av de er et absolutt minimum av mental tilstedeværelse.

• Ingen gadd å vente til passasjerene inne på bussen hadde gått av før de selv trengte seg på i samla flokk. Det er idiotisk under de beste forhold, men å lage ekstra trengsel i døra som varer fire ganger så lenge som nødvendig midt i en pandemi..?
• Det foregående punktet hadde imidlertid langt mindre å si enn man skulle tro, for ingen gadd å bevege seg innover i bussen. Alle ble bare hengende i døra. Det var ledige sitteplasser innover, for faen! Men de blokkerte hele veien fordi de var for opptatte med å plapre til å innse at både de og andre kunne få det bedre om de flytta seg.
• De flytta seg ikke for subtile hint. De flytta seg ikke for åpenbare hint. Først måtte jeg fysisk brøyte meg frem med albuer og mangel på høflighet for å slippe å stå most inni døra. Da kom jeg langt inn i bussen og fikk holdt litt avstand. Og jeg snakker ikke om sånn "prikke noen pent på skuldra og si 'unnskyld?' med et smil"-brøyting - jeg snakker sur dørvakt. Måtte virkelig bruke makt. Heve stemmen, bruke mine 190cm for alt de var verdt og *måke* de til siden.
• Deretter måtte jeg brøyte meg tilbake og geleide ei spedbygget gammel dame på hvertfall 80 til en trygg sitteplass da hun kom på ved neste holdeplass. Hun hadde ingen mulighet til å navigere ut av mosh piten uten assistanse. At en person som opplagt er i risikogruppa i det hele tatt gikk ombord i bussen sliter jeg litt med å forstå, men som ordtaket sier: Lev farlig, dø ung, etterlat deg et vakkert lik.
• Ingen av skoleelevene brukte munnbind.
• Flere av de var synlig snørrete og hosta.

Og jeg understreker at ingen av de mente noe vondt, var bevisst kjipe eller frekke. Den eneste som var ubehøvla ombord var meg. De reagerte omtrent på samme måte som potetsekker når jeg skyfla de rundt, og tok seg overhode ikke nær av at jeg jeg lekte brøytebil i midtgangen. De bare var i tåka. Sånn som tenåringer er.

Jeg har ingen faktiske tall på hvor relevante de er som smittevektor, men dersom de er det så vil det være helt riktig å stenge videregående skoler til personlogistikken er rydda opp i. Dersom det jeg så var representativt er det helt utenkelig at elevene vil greie å huske disse instruksene i mer enn noen mikrosekunder.

Dersom noen noensinne var i tvil om jeg er en gammel og sur gubbe, så antar at denne ranten ryddet all resterende usikkerhet av veien. Men herregud, er det mulig?!