Sitat av
aluminiumfluorid
Dette er en tilstand, der en kommer i en mani. manien kan ofte utarte seg som et ekstremt høyt selvbilde, enkelte vrangforestillinger og en enorm "energi". Energien kan være så voldsom, at enkelte har brukt amfetamin til å roe seg ned på. Når denne manien slutter, så faller en da stort sett i en dertil dyp depressjon. Det kan også være psykoser med i bildet også. Så er pasienten stabil en stund, så bærer denne regla i gang igjen.
Og ja, de vrangforestillingene kan noen ganger ta helt av! Noen mener at de er nermest guder. Dem babler i ett kjør, på hvordan man skal fikse ditten og datten. Hvis en har litt peiling, så hører en fort at de ikke aner hva de babler om. Eller kort sagt på bærtur.
Kjenner meg igjen. Har vært så høyt oppe altså. Og det er i etterkant litt flaut, som er bra at jeg nå kan tenke slik da. Men det er flaut fordi jeg fikk muligheten til å utfolde meg i det fri, og fucke opp livet mitt i stor grad. Jeg tror ikke at om jeg hadde vært innlagt hele min siste maniske periode, at jeg hadde hatt samme vilje "til ikke å bli manisk". Flaut hvor selvgod man er når man er manisk, hehe. Og hvordan man tror man vet "alt" selv om ikke alt man tror man er faktisk er noe som stemmer.
Sitat av
aluminiumfluorid
Poenget jeg vil frem til er, at noen av disse pasientene er kanskje de siste, som virkelig ser hvor syke de er. Altså at tvangsinnleggelse er kanskje det beste en kan gjøre. Sammen med en del ro og eventuell medisinering.
Tja. Jeg tror det er negativer ved tvangsbruk. Da pasient ikke mottakelig for hjelp. Nå er jeg personlig i mot bruk av tvang, med mindre det er fare for liv og helse (av andre).
Sitat av
aluminiumfluorid
Det er greit å kritisere psykiatrien, for det som er kritikkverdig. Men slik som saken her, så vil jeg ikke ta noen parters part. Dette er rett og slett fordi vi har for dårlig grunnlag. Vi har bare pasientens syn. Et syn som kan være på bærtur, når/hvis pasienten er syk nok. Men jeg tror ingen her har snakket med psykiateren, legen eller studert journalen. Sammen med at jeg har sett, at pasienter enkelte steder blir skrevet ut for tidlig eller ikke inn i det hele tatt, fordi en instutisjon/sykehus har resurs og/eller plassmangel. Noe som kanskje taler imot, at de bruker for mye tvangsinnleggelse. Derfor mener jeg, at vi bør være forsiktige med å kritisere de som prøver å hjelpe.
Nå er det ikke om å ta noens part altså. Dette var en guide for å "slippe ut" fra psykiatrisk tvangsinnleggelse. Kjenner man systemet, så er det lettere å slippe ut. Oppfører man seg rett fra innleggelse på observasjon, så slipper man nok å bli skrevet over på tvang også.
Sitat av
Bearass
Jeg har tidligere, for endel år siden, jobbet som sykepleier på div psykiatriske institusjoner også på lukket avd for div psykosetilfeller.
Jeg endte så absolutt ikke med forestillingen om et perfekt "psykiatrimaskineri", eller at alle tvangsvedtak er for pasientens beste eller ikke skulle vært avsluttet før. (Isåfall må man ha klokketro på antipsykotiske medisiner som behandling og kur (en kur er de langt ifra, iallfall når de blir gitt på tvang og når pasienten stopper å ta medisinene med en gang dem får mulighet) og heller ikke med akseptable bivirkninger).
Ellers har jeg forståelse for, men er også kritisk til null religion og mystisisme snakk - da det åndelige behov til pasienter i psykose ofte er skrikende og godt reflektert i deres psykoser.
Det er dog et vanskelig felt. Enkelte pasienter takket for tvangsinnleggelse etter endt opphold, andre hatet det.
Trådstarter kommer med gode råd for dem som ønsker å slippe ut av "psykiatriens klør". Jeg har et par gamle "kompiser" som har spurt meg om råd etter å ha blitt tvangsmedisinert igjen etc. Løsningen er såre enkel - ikke oppfør deg psykotisk.
Jeg synes det er skummelt hvordan en del jeg har møtt på psykiatriske avdelinger har vært innlagt i type 12 mnd eller mer (/mindre). Man kan slippe ut, men fortsatt være på tvangsvedtak, som kan bety at man fortsatt må ta medisiner. Disse medisinene kan være langtidsvirkende, som gis ved sprøyter ved noen (vet ikke hvor mange) ukers mellomrom. Det er skummelt det altså! Tenk å få en medisin som påvirker hodet ditt, mot din vilje.
Sist endret av nowhere; 4. mai 2019 kl. 18:53.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.