Sitat av
*pi
Belter, skjerming/isolasjon, tvungen medisinering bl.a.
Tvangmedisinering er forferdelig kan jeg skrive under på.
Skjerming har jeg kun opplevd for noen timer på rom, super kjedelig. Opplevd å være på skjermet-del av avdeling en dag, det var greiere. Men kjedelig for han fyren som dessverre var der "hele tiden" fordi han tydeligvis var så irriterende for andre.
Belter vet jeg ikke hva jeg skal tenke om egentlig. Opplevd det selv noen ganger. Første gang jeg ble innlagt havnet jeg i belter pluss sprøyter. Men da gikk jeg bananas og belter var vel eneste alternativet for å ikke slippe meg ut fra innleggelse og for å få i meg medisiner. Var i belter 4 av 5 dager etter hverandre. Og fikk sprøyter med medisin. Lite hyggelig, men var vel eneste måten å få i meg medisiner siden jeg nektet.
Også blitt lagt i belter en annen gang ved innleggelse fordi jeg nok var litt utagerende, slapp i all fall medisiner. Tror selv en del av utaggeringen kunne vært unngått om ikke de vaktene skulle absolutt legge meg i betonggulvet fordi jeg ville hilse på jentene som satt i gangen på vei inn.
Angående beltelegging så tror jeg ikke det er noe bra å få hendene på brystet, blir utrolig sliten i armene av slikt. Tror det er bedre om man får armene beltelagt ned på hver side.
Sitat av
*pi
Jeg vet om folk som påstår mye rarere ting enn det. Du blir ikke erklært psykotisk og tvangsinnlagt av å tro rare ting. Da er du i en tilstand der du ikke evner å tilpasse seg.
Jeg tror ikke man blir innlagt fordi man påstår man prater med fuglene. Men, jeg tror man bør unngå å få i vakt-rapporten;
"Pasient sier han liker å prate med fuglene".
Vil bare skyte inn, at når jeg var innlagt første gang, så var det en av de ansatte der, som på en gåtur, pratet om hvordan en forfatter burde vært innlagt fordi forfatteren påsto hun kunne prate med dvergene/nisseneæ. Nå vet jeg ikke om han var seriøs, kan være han sa det som et hint til meg. Men var litt sjokkerende. Samme ansatt kalte/insinuserte faktisk en annen pasient stygg til meg bak hennes rygg i en situasjon, lite kult gjort.
Sitat av
*pi
Denne opplevelsen deler du sikkert med 10% av den ikke-psykotiske delen av befolkningen.
Mye mulig, men tror det kan være fint å unngå i vakt-rapporten;
"Pasient pratet om de skremmende drømmene h*n hadde i natt, og frykten for at h*n kommer til å oppleve drømmen i fremtiden."
Sitat av
*pi
Det kan nok tenkes at du var litt mer ute da du ble tvangsinnlagt enn det du opplevde deg selv som. Du mener jo også selv at det var bra for deg, i alle fall ønsker du ikke å gå ute i den tilstanden igjen.
Jeg tror ikke min første tvangsinnleggelse var noe bra for meg egentlig. På forhånd med manien min hadde jeg så si bare positive opplevelser, og ingen av mine venner reagerte (tidligere kollega gjorde det og fikk meg med til lege og innleggelse). Før jeg *bam* var innlagt. Når jeg så slapp ut, så hatet jeg egentlig bare psykiatrien, misset det å være oppe, og brukte 7-9 mnd å finne tilbake til meg selv etter hele greia. Ser jeg på det nå, så ja, jeg var nok litt ute å kjørte. Men vil fortsatt påstå at jeg ikke var til noens fare av den grunn.
Det med at jeg håper jeg legger meg inn ved fremtidig psykose, er fordi psykose ikke er ekte, og dermed fort ganske destruktivt for livet. Da man gjør handlinger basert på noe som ikke er sant. Jeg tror faktisk jeg kan være kritisk nok til å unngå en fremtidig psykose. Sist så fikk jeg det for meg at Stephen Hawking hadde sagt at vi nærmet oss singulariteten (noen som leste det opp for meg fra en artikkel, men kan ha vært noe annet de sa, da jeg i all fall har et konkret eksempel på at jeg hørte noe annet enn en person sa). Trodde så vi nærmet oss singulariteten, som jeg hadde en oppfatning på hva var.