Trist å lese at du lar en dårlig opplevelse hvor du ble veldig såret sette standarden for hvordan du vil leve fremover. Ja du beskytter deg selv mot smerten over å bli avvist om du aldri mer dater, men da blir du også gående ensom og alene fremover.

Jeg tror også at du overtenker på egen situasjon. Ja du mangler jobb og struktur. Men hva er et forhold? Betyr det at man blir glad i et annet menneske at man skal leve det livet samfunnet forventer?

Siden jeg selv sliter psykisk og har hatt flere innleggelser så er det jo naturlig at jeg er blitt kjent med andre som står litt i samme situasjon. Jeg har sett flere som trass i at de stundom sliter tungt og trenger medisiner, oppfølging av helsevesenet og kommune likevel klarer å ha et optimistisk og pragmatisk syn på livet. Feks et forhold. Kan man ha et forhold med en person som er psykisk syk? Ja selvsagt. Trang økonomi? Ja så klart. Det er jo personen bak man har et forhold til, det er personen man blir betatt av og forelsket i. Ikke situasjonen, epikrisene, journalen eller saldo på bankkonto. Man trenger jo ikke engang bo under samme tak. Et forhold er hva to parter gjør et forhold til. Og det kan være alt fra tradisjonelt forhold hvor det blir ekteskap, barn, volvo, villa og valper. Mange opplever slikt som trangt, hvor partene blir logistikkarbeidere heller enn to kjærester. Det er hjemme med syke barn, henting, bringing, dugnad i svømmeklubben, fotballturneringer og innsamling av pant og salg av doruller og aldri tid til å bare være to - og på toppen så skal hver av partene forsøke å holde kontakt med sine familier, gamle venner, kolleger og ha en karriere.

Eller det kan bli et forhold hvor man er kjærester hver gang man møtes, gjør ting kjærester gjør også har man hvert sitt rede der en tilbringer kvalitetstid alene og lader opp batteriene.

Du må ikke la din situasjon eller din økonomi stoppe deg i leve et bra liv. Ja starter du med dating så blir du helt sikkert skuffet en eller flere ganger. Men du vil også oppleve intense øyeblikk, dager som gjør dårlige date til fjerne minner og før eller siden treffer du en dame eller mann som ønsker å ha et forhold til deg - så får dere i fellesskap bestemme hvordan det forholdet skal være. Og det trenger ikke være et A4 forhold. Forholdet kan være akkurat slik det passer best for dere to. At du har trang økonomi eller om du bor i kommunal bolig eller bemannet bolig trenger ikke definere hvordan dere skal ha det sammen. Din kjæreste kan selv velge sin bolig og du har din. Og når dere treffes så er det helt uten hverdagens jag og stress. Da har dere satt av tid til hverandre og dere kan være tilstede i øyeblikket.


Det var din opplevelse, og for alt vi vet så lå det kanskje noen bokster til i journalen? Fysisk og psykisk mishandling er vel ikke det som tradisjonelt hører med til bipolar?

Det er litt trangt å definere fremtiden basert på en enkeltstående erfaring. For selv om du har den erfaringen, så tror jeg egentlig ikke at det kom av diagnosen bipolar. Eller om det gjorde det så er det kanskje noe som er veldig sjeldent?

Sagt på en annen måte, om du finner en parten som ikke er bipolar, så er ikke det i seg selv en garanti for at du ikke vil oppleve dårlige sider hos kjæresten.

Personlig så tror jeg ikke man skal skape så mange definisjoner av hvordan livet skal bli eller burde bli. Man får nesten ta ting som de er og som de blir. Også får man heller reagere om man opplever sider ved partner man ikke kan akseptere. Som mishandling, eller andre ting som er deal breaker.