Sitat av
Tøffetom
Jeg vil først og fremst stille spørsmål til hva du egentlig vet om teknologien jeg holder på med og hvilket grunnlag du har for å vurdere den?
Vel, blant annet så er det det faktum at du fremstiller tekologien din som såpass banebrytende og spesiell at enhver bedrift innenfor tema ville lagt langflat etter den. Men det gjør de jo ikke. Fra du startet denne tråden for 5 år siden har det ikke skjedd stort. Det har langt på vei vært en personlig fortelling/tragedie mer enn suksesshistorie om superspesiell teknologi. Man trenger ikke inngående kunnskap om hverken teknologien du mener å ha løsningen på eller bransjen forøvrig for å skjønne at noe skurrer her. Du fremstiller både deg selv og produktet ditt som enestående, såpass enestående at folk ikke er i stand til å forstå. Vel, tech-bransjen består av mange glupe hjerner. Jeg er sikker på at om en brøkdel av det du sier hadde vært tilfelle ville selskapene vært "all over" både deg og løsningen din. Dine personlige problemer ville ikke betydd
noe som helst.
Sitat av
Tøffetom
Problemet mitt er i stor grad det ta jeg er i en setting smo gjør det veldig vanskelig for meg å eksempelvis få satt meg ned med noen som har beslutningsansvar i et av techselskapene du nevner. Med det nevnt så er det faktisk ikke slik at jeg mangler på internasjonale henvendelser, noe som er ganske spesielt, gitt at jeg på ingen måte har markedsført eller profilert det jeg holder på med på noen effektiv måte.,
Vel, om løsningene dine var av en sånn karakter som du vil ha det til ville det vært hverken nødvendig eller problematisk å få "satt seg ned med noen som har beslutningsansvar". Ifølge deg er det jo tilnærmet selvsagt. Igjen er vi inne på dette med selvinnsikt.
Sitat av
Tøffetom
Det jeg er veldig opptatt av, er nettopp det du sier jeg mangler -selvinnsikt. Saken er den at jeg har måttet oppleve at alle rundt meg er så skeptiske og misstroiske som det er mulig å være, og alle som har gitt tilbakemelding på prosjektet har gått all inn for å finne akillesen(e). Den nådeløse og ensidige kritikken jeg har blitt utsatt for både personlig og profesjoneolt, ikke her, men i livet forøvrig, har gitt meg veldig mye å konkret å jobbe med. Derfor setter jeg stor pris på at jeg faktisk møter så sterke motforestillinger som jeg gjør; jeg hadde aldri hatt et så gjennomført opplegg linet opp hvis ikke det var for at alle slags kompetanser har gjort sitt beste med å så meg av hesten min,
Men kjære deg, har du et gennomført opplegg linet opp? Hva avhenger det av, da? "Hvis bare", eller noe sånt? Dette er jo en narkoman manns mest brukte uttrykk. Se tilbake på hva du har skrevet. I fem år har løsningen vært der, "hvis bare" ditten og datten. Okei, kanskje er det sånn da. At hvis bare "det" kommer i orden, så løser alt seg. Men så var det ikke sånn. Så sier man det samme, at
denne gangen så "må bare" det og det skje, så løsner alt seg. Når samme historien gjentar seg to-sifret antall ganger, så er det ikke spesielt troverdig lenger, dessverre. Hele tråden din består jo av "hvis bare"-påstander. Etter fem år så står vi fortsatt på stedet hvil - du er narkoman og verden har enda ikke blitt et nytt sted på grunn av din teknologi.
Igjen - selvinnsikt. Selvinnsikt betyr bla. at man lærer av tidligere oppførsel og hendelser. Det ser vi ikke mye av hos deg, men du fortsetter likevel i samme spor med samma resultat hver gang. Jeg vet ikke om det bare er et spill for galleriet eller om det er du lurer deg selv. For oss lesere fremstår det etterhvert som trist.
Sitat av
Tøffetom
Sannheten er at jeg har én ting jeg virkelig forstår, både teknisk, kommersielt og samfunnsøkonomisk, og dette er høyteknologisk robotikk og kunstig intelligens. Det er masse jeg sliter med å forstå i mellommenneskelige relasjoner, det er masse jeg sliter med å forstå av mine egne tvangspregede impulser og det er mye jeg sliter med å forstå objektivt ho "vanlige" mennesker. Men jeg forstår virkelig min gren av teknologien som vil definere fremtiden, og jeg forstår virkelig hva næringen jeg initielt sikter meg inn mot etterspørr.
Så bra. Hvorfor får du ingen resultater da, tror du?
Sitat av
Tøffetom
Så jeg spørr - ikke fordi jeg vil "vinne" og vise alle andre hvor rett jeg har, men fordi jeg oppriktig er nysgjerrig på om du sitter på noe som kan utvide vurderingsgrunnlaget mitt på en måte som gjør at konklusjonen min konvergerer med din.
Erfaringen min der dog at de fleste slike nysgjerrigheter ender med skuffelse og frustrasjon - som vanlig er det noen totalt uten både vilje og evne til å diskutere det objektivt som uttaler seg slik du gjør.
Jeg sliter med å trekke ut noe meningsfullt og fornuftig av det du skriver her. Hva mener du, egentlig? Hva vil du frem til?
Sitat av
Tøffetom
Du er faktisk innom flere innertiere i det som utgjør kjernen av problemene mine - dette med at jeg må "få orden på livet mitt" er selvsagt helt riktig og det er den mest valide problemistillingen jeg står ovenfor. Det er helt klart at jeg ikke er i stand til å lede noe gigantisk techselskap og det er helt naturlig å ta for gitt at ingen investor vil ha noe med en som ikke klarer å betale husleien å gjøre.
Så lenge produktet og løsningen din er god nok, og
ihvertfall hvis den er i nærheten av å være av en slik kaliber du fremstiller, så ville enhver investor gitt fullstendig beng i hvorvidt du er i stand til å betale husleien eller ikke. Derfor er det vanskelig for meg å se at det du har skapt er av en slik viktighet som du liker å tro. Det strider imot enhver fornuft.
Sitat av
Tøffetom
De fleste mener jeg må på rehab, at jeg må få meg en "vanlig" j0bb og at jeg må dyrke prosjektet som en slags hobby om jeg på død og liv må videreføre denne "tapte kampen". Jeg forstår godt hvor dette kommer fra, og det er vanskelig å motsi bastant
Faktum er at det vil ta lang tid å få livet mitt "på stell", og om du med dette også impliserer rehabilitering og A4-rutiner så snakker vi gjerne et prosjekt som vil definere resten av livet mitt.
Men la meg stille deg enda et spørsmål - hvorfor er det så forbanna viktig at jeg er "på stell" etter A4-kriterier? Selvfølgelig er det fordi det forutsetttes en stabil og konsekvent personlighet bak rattet; ingen vil ha en som kjører i fylla gjennom forretningsverden. Men hva om jeg ikke akter å ha noen direkte ansvar for daglig drift? Hva om det ikke er jeg som skal drive dag-til-dag drift, vedlikeholde kunderelasjoner, overse regnskapsavdeling og sette opp produksjonsfasiliteter?
Hva om jeg rett og slett er den beste til den éne tingen som ikke lar seg kjøpe for penger - den ene tingen flere kokkere bare lager mere søl om de prøver å løse? Den ene tingen som kveler konkurrenter fordi problemet både brer seg over flere ingeniørdisipliner og samtidig forutsettes forstått av den personen som har ansvaret for den teknsike utviklingen?
Ingen sier at du må være A4. Men å være i stand til å komme seg på jobb når man skal, pleie relasjoner og å ha et relativt jordnært forhold til det man driver med - det må man kunne be om i et arbeidsforhold.
Vel, slik jeg ser det har du to alternativer. Du kan endre på ting, dra på rehab, dra til psykolog, dra til whatever du trenger for å "få livet ditt på stell", eller så kan du fortsette slik du alltid har gjort. Sistnevnte har ikke resultert i spesielt mye - det må du kunne være enig i uansett hvilken grad av selvinnsikt du måtte ha. Tenk da, du har skrevet i denne tråden i 5 år nå. Hvilke resultater har du å vise til, på tross av å besitte potensielt unik, verdensendrende teknologi..? Nettopp. Men hva hvis du hadde gjort et skippertak for 5 år siden og endret livsførsel, da? Hvor kunne du vært nå?