Hei!

For tiden befinner jeg meg i en utredningsfase for en rekke psykiske plager. Under en av samtalene med psykologen som gjennomfører utredningen har jeg nevnt, ved et uhell, at jeg brukte cannabis daglig i ei uke (avsluttet bruken på eget initiativ ei uke før den aktuelle samtalen). Før "misbruksuken" holdte jeg meg unna cannabis i en lang periode, og er fast bestemt på å ikke starte igjen, fordi bruken ikke har noen positive innvirkninger på min psykiske helse og livet generelt. Jeg hverken kjører eller har en bil i mitt eie, og har ingen planer om å delta i trafikken som sjåfør i nærmeste fremtid, men et førerkort er kjekt å ha.

Alt dette har jeg informert psykologen om, men vedkommende valgte likevel å ta det opp med kollegaene sine etter at utredningen er over. Her ble jeg svært bekymret, fordi så vidt jeg har fått med meg, blir de nød til å varsle fylkeslegen grunnet det nye (strengere) lovverket rundt førerkort og krav om edruelighet. I verste fall ender jeg opp med å levere førerkortet til politiet og ta urinprøver i 3 år (selv om førerkortet får jeg tilbake etter 6 måneder) før myndighetene lar meg være i fred. Jeg er ikke redd for å miste førerkortet fullstendig (har tross alt sluttet helt), men gruer meg til å bli underlagt et så omfattende kontrollregime, vise kjønnsorganet mitt til et fremmed menneske og være lappløs i ett halvt år. I tillegg tilfører det enda mer stress inn i livet mitt, og jeg har nok av ting å tenke på fra før.

Jeg har tenkt å utsette slutten på utredningsfasen ved å flytte den neste timen så langt frem at jeg rekker å bli ren, for så å nekte på å ha brukt cannabis den siste tiden (har tross alt kun nevnt det til den ene psykologen, og det finnes ingen lydopptak for at jeg faktisk har sagt det, det blir mitt ord mot psykologens). Velger de å tvinge meg på et eller annet vis, vil jeg akseptere det og pisse rent, dermed ingen fysiske bevis, bortsett fra håret da.

Et annet alternativ kan være å avslutte behandlingen før utredningsfasen er over, etter at jeg er sikker på å være ren, men noe sier meg at det ikke er særlig smart, jeg har tross alt problemer med psyken som jeg føler at jeg trenger hjelp med.

Hva synes dere at jeg bør gjøre i denne situasjonen? Har aldri blitt tatt av politiet eller dømt/straffet for noe, men har en del informasjon om min rushistorikk i pasientjournalen.