Dette er et av de spørsmålene jeg synes er morsomme fordi de trigger den samme responsen i, uten å virke alt for pretensiøs, intelligente mennesker som spørsmål om Gud trigger responser hos religiøse mennesker. Selvfølgelig lever vi ikke i en simulering, det er en tåpelig tanke, og jeg har absolutt ingen bevis for at jeg har rett i det jeg sier. Og ja da, det er ikke falsifiable og derfor lite fruktbart å diskutere, men jeg synes fortsatt det er morsomt at så mange avviser det blankt - for det er faktisk en veldig interessant tanke som kan være verdt å bruke litt tid på.

Det var det første jeg tenkte også, men i senere tid så ville jeg ikke blitt overrasket om det var sant. Når vi snakker om for eksempel kornsirkler så er det lett for meg å avvise alle tanker om romvesener fordi det ikke er noe klar hensikt bak handlingen (og kanskje fordi det er lett for mennesker å utføre også). For at jeg skal bli med på idéen om en simulering så trenger jeg en realistisk motivasjon bak det. Ingen ville satt i gang en slik prosess uten at det var veldig viktig. At det er for underholdning er ikke godt nok. Først og fremst så vil jeg bare poengtere at våre fremskritt innen det å simulere ting og det å lage virtuelle verdener over de siste 100 årene har gått relativt fort frem. Vi er på et punkt nå hvor vi klarer å generere bilder som for et utrent øye er umulig å skille fra virkeligheten. Hvis vi hiver på 100 år til, eller noen millioner år (!), hvor langt kan vi klare å komme?

Den grafikken vi produserer i dag driver ikke med simulering av atomer. Vi har begynt å leke med raytracing i realtid, men det tas alltid snarveier. Selv om den virkeligheten vi opplever ser ut til å være 100% sammenhengende, så er det på ingen måte nødvendig å simulere ALT i miljøet rundt oss i realtid. Det kan også hende at hvert menneske er i sin egen isolerte virkelighet, som ytterligere reduserer mengden ressurser som kreves.

Men så var det motivasjonen bak, da. For meg er det kun to ting som jeg kan være on board med:

1: Vi eksisterer for å trene opp en kunstig intelligens som har som mål å forstå alle aspekter ved menneskelig adferd, inkludert de tingene som vi i dag anser for å være nær sagt umulig å programmere (etikk, for eksempel). Det er også mulig at vi er den kunstige intelligensen som trenes opp.

2: Vår sivilisasjon har allerede utforsket det som er å utforske i universet og vi har nådd et punkt hvor det ikke lengre går an å overleve i virkeligheten. Vi er allerede ganske sikre på at dette vil skje før eller siden. Simuleringen er den eneste måten for oss å leve på, ved at tiden i virkeligheten er så godt som stanset - på ett eller annet kunstig vis. Tenk super-sci-fi-datamaskin med et sort hull i, som gjør at ting går sakte. Noe sånt.

Jeg tror ikke vi lever i en simulering, men jeg sitter med mange for- og mot-tanker knyttet til det. En av de sterkeste "for"-tankene er at vi ennå ikke har funnet romvesener eller tegn på intelligent liv utenfor jorden. Uten at jeg følger kjempegodt med, så kan jeg komme på to tilfeller som er tvilsomme, og det er WOW-signalet og Oumuamua. TLDR for de som ikke kjenner til dem; WOW-signalet, oppkalt etter notatet som ble gjort i margen på transkriptet ("WOW!") er en radiomelding vi mottok fra et sted veldig langt unna. Aldri sett noe lignende hverken før eller siden, og det gjentok seg ikke (slik man kan forvente av for eksempel en pulsar). Kan ha vært aliens; vi har selv sendt mange slike signaler ut i rommet. Oumuamua er et objekt som passerte gjennom solsystemet vårt i 2017. Det kan ha blitt blåst litt ut av proposjoner, men målingene av det tyder på at det har en fasong som vi aldri har sett maken til noe annet sted (veldig avlangt, 10 ganger så langt som det er bredt). I tillegg økte objektet hastighet på vei vekk fra oss uten at vi målte noen form for avgassing slik man forventer hvis det er en komet. Astroider øker ikke farten på denne måten. Kan ha vært et dødt romskip (dødt fordi det ikke sendte noen målbare radiomeldinger). (Begge to kan selvsagt også være helt naturlige fenomener, bare for å understreke det.)
Grunnen til at dette er et poeng er at hvis en sivilisasjon klarer å nå det punktet vi er på nå i løpet av så kort tid, så bør de også klare å sende ut en haug med selvreplikerende farkoster for å utforske universet, og det virker foreløpig som vårt solsystem ikke er fullt av fremmede romskip. Mesteparten av dem er nok ganske vanskelige å oppdage, men hvis ting virkelig var så "lett" som det virker til å være (for oss) - hvorfor drukner vi ikke i utenomjordiske romskip? Hvis vi bor i en simulering, så er det en stor sjanse for at vi faktisk er alene.