View Single Post
Folie à deux
Trådstarter
477
Sitat av folablakken Vis innlegg
Ja, jeg kan til dels kjenne meg igjen. Feks tiggeren jeg passerer til jobb kan ofte synes synd på og forbanna meg selv på at jeg aldri har småpenger på meg. Andre ganger haster jeg bare for forbi henne/han uten å så vidt ense vedkommende.

Men jeg føler aldri forakt, irritasjon eller hat over for dem som åpenbart sliter og synlig har et tøft liv.

Der er vel forskjellen på hva du og jeg føler

Kan det relateres til stress? Når du feks er sent ute til en avtale, har mye å gjøre, gruer deg til denne dagen osv, så projiserer du dette over på andre? Må du "fremkalle" empatien og sympatien de gangene du føler det, eller kommer det automatisk?

Når det gjelder det du nevner om Ukraina og Gaza, så mener jeg at jeg hørte på Abels Tårn at slik er vi mennesker. Ja, vi har empati og medfølelse for hverdagen de lider seg gjennom, men vi blir fortsatt mer lei oss om barnet vårt blir brekker et bein eller blir mobbet på skolen selv om både mobbing og brekte bein går over og blir bra igjen.
Det er visst bare sånn vi er.

Kult tema å utforske btw
Vis hele sitatet...
Ja jeg ga utestående eksempler her, for tilfeldige folk. Men det dreier seg ikke bare om det, men heller alle. Det er som et lys som blir skrudd av og på. Når det skjer virker å være tilfeldig, og det kan brått snu for meg