Sitat av
DrDeath
Det virker tross alt som du får ting gjort til tross for bruken, i følge Carl Hart har man ikke rusproblemer før det går utover andre gjøremål som jobb og sosialt, og han må vell sies å være en av de fremste ekspertene på feltet.
Mener ikke å bagatellisere problemene dine på noen måte, men kanskje det hjelper å høre at du ikke virker så long gone som det fremstår fra ditt perspektiv? Selvmord er iallfall ingen god løsning, så hvis en joint eller noen trekk heroin klarer å fortrenge den følelsen…… så er det kanskje bedre å ruse seg? Iallfall inntil du klarer å gjøre noe med den tanken.
Jeg skjønner logikken i det du sier, problemet er at visst jeg fortrenger følelsene mine med heroin eller en joint fikser jeg dem ikke jeg bare utsetter og gjør problemet værre. Men jeg kan ikke slutte går jeg uten rus i noen dager så blir jeg så sint og frustrert alle traumene kommer Til overflaten og har lyst til å skade andre og meg selv. Ender ofte med å smelle hodet i veggen flere ganger.
Jeg er i en fucka posisjon jeg trenger rus for å ikke gå amok, men så er det rusen som gjør ting værre. Har vært flere ganger jeg har måtte gå til legevakten og trygla dem om å tvangsinnlegge meg fordi jeg vil ha hevn for all drittet jeg har gått igjennom.
Er helt jævlig jeg kan ikke være ærlig med noen om problemene fordi da mister jeg alt jeg har. Jeg vurderte psykolog men går jeg til psykolog og nevner problemene , så forsvinner jobben så forsvinner alt jeg har. Jeg har gått flere ganger når jeg yngre til psykolog og det var bare vas egentlig. Jeg vet at psykologer kan hjelpe de fleste men siden autisme er et nevrologisk problem så kan mann ikke snakke seg ut av det. Har hatt disse problemene hele livet. Så nå har jeg alt de fysiske problemene som plutselig bare dukka opp.
et helvette på jord og jeg takka aldri ja til denne dritt diagnosen eller å leve forsåvidt
:
