For tiden har jeg ikke noen relasjon til noen tiggere i Norge. Jeg går heller ikke rundt med cash lenger, så jeg ender opp med å bare ignorere alle. Særlig passer jeg på å ignorere de utenfor butikken.

Hvem jeg har endt opp med å prate med/hjelpe opp gjennom er ganske tilfeldig. Det er litt som med folk ellers. Noen ganger møter man en person man liker eller sympatiserer med, og da kan man jo velge seg ut den personen og være litt ekstra grei. Jeg opplever i hvert fall det som mer nyttig og givende for min egen del, å heller hjelpe noen få jevnlig, enn å skulle strø litt rundt over alt.

De siste årene jeg har forsørget en ung jente som jeg og Nichotin møtte på gata i Nepal. Passet på at hun har et sted å bo, skolegang og god tannhelse. Det er ikke mye, men det er mye for henne, og det er også mer interessant for meg å ha en personlig relasjon til et menneske, og se konkret at det man gir faktisk bidrar til å gi noen en reell sjanse i livet.