Sitat av
mentalmelt
Er det første gang du møter på en tigger utenfor butikken? Butikken jeg handler på for tiden har et par faste sigøynertiggere, som alltid er der i rushtiden. Slik er det på svært mange butikker i Oslo og omegn, og det har vært sånn en stund nå. Før var de mest i sentrum, men de siste årene har de trukket mer utover, og forskjellige familier har nå utvalgte butikker som sine territorier, basically.
Etter hvert som cash gradvis forsvant, har de gått over til å be om mat istedenfor. Gir du dem noe én gang, så blir de svært pågående hver eneste gang de ser deg senere. Jeg ignorerer dem med god samvittighet, for jeg har allerede folk i nød som jeg tar vare på. Det er på et vis brutalt, men man kan ikke redde hele verden, og han fyren som sitter og roper på meg når jeg er sliten etter en lang dag, står dessverre ikke på lista over folk jeg kan forsørge.
Jeg har sett tiggere sitte utafor Kiwi før med koppen sin, la bare en 50 lapp der én gang for good will. Jeg føler det er lett å bli hustla når folk skal dra samvittigheten inn i bildet så jeg går egentlig bare forbi de som sitter med hodet gjemt i fanget. Han her var bare mye mer respektfull og kom bort til meg på en vennlig måte og backet fort unna når jeg sa «no im broke»
Klarte bare ikke slutte tenke på det inne i butikken så jeg gikk bort til han igjen etter jeg hadde kjøpt mitt, hørte litt om historien (det jeg fikk med hvert fall) og tenkte Aiit han skal få litt godt. Synes han fortjente det, for han var liksom ikke som de vanlige tiggerne jeg ser stadig. De bare går jeg rett forbi siden føler det er bakmenn som står bak, men dette føltes litt mer ekte på en måte. Det skal ikke bli en vane for meg ass å fø tiggere, men en hjelpende hånd i ny å ne er okey så lenge det ikke er ugler i mosen.
Sitat av
Brukernavn404
Jeg møter ofte en – sikkert generelt hyggelig – kvinne, sittende utenfor butikken «min» i Oslo. Jeg gav henne panten min en gang. Den dagen i dag har jeg litt dårligere råd, og prøver å fortelle henne at jeg trenger panten min selv. Som oftest har hun løpt etter meg, skreket og én gang kastet steiner etter meg. Er nå livredd henne og har funnet en ny vei inn i butikken haha. Hun er dritskummel. Etter det har jeg kviet meg litt for å hjelpe folk – trist som det er.
Hun fant vel ut at du ikke var så "snill" allikavel
kanskje hun trenger en søppeldunk i huvudet. Skjerpings lady
Sist endret av HallaKompis; 14. november 2023 kl. 00:49.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.