Det å finne et sted man hører til er noe av det viktigste å priotere, ihvertfall slik jeg ser det.

Jeg er i starten av 30-årå og har en godt betalt jobb innenfor helse, som jeg trives veldig bra med.

Fritiden er full av adrenalinfylte aktiviteter som klatring, paragliding og dykking. Noe som inkluderer mange interessante og engasjerte mennesker.

Men det er en forskjell på kule mennesker og ordentlige venner man faktisk klarer å slappe av med. I fritiden min synes jeg ofte det er anstrengende å være rundt de folka jeg omgis med. Og jeg savner mine gode venner fra barndommen og studiet, som jeg nå er flyttet bort fra.

Sett fra utsiden sier folk at jeg har alt - økonomisk trygghet og frihet, status, utseende, venner, damer, og mange interessante hobbyer og prosjekter. Folk synes jeg er morsom (og rar). Men helt ærlig så føler jeg meg ofte ensom, og frykter at jeg med tiden blir så rar at folk anser meg som ødelagt. Så man kan si at jeg strever litt med å være glad i meg selv.

Uansett så er poenget mitt at vi alle er sosiale apekatter, og vi trenger andre mennesker. Og det å bosette seg en plass hvor man finner venner som gir mer energi enn de tar, er noe av viktigste i min bok.

Men i disse koronabefengte og sosialt innskrenkede dager, så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet hvis man er på utkikk etter ny omgangskrets.

For min egen del, så vet jeg i alle fall en ting, og det er at jeg skal flytte hjem. De til folka som jeg slapper av med, som ordentlig kjenner meg, og som aksepterer meg for den jeg er. For den siste biten der trenger jeg hjelp med.

Håper du finner din vei.