Hei, du høres ut som meg da jeg var omkring 20. Skal sies jeg også gikk i psykolog-timer grunnet nedstemthet over akkurat dette temaet, pluss litt konspirasjonsteorier som det føltes uendelig å gi slipp på, om hvordan verden styres av enkelte mennesker med en politisk agenda. New World Order, hehe. Har ikke tid til å tenke så mye på det mer, heldigvis.

Nå er jeg 28, og rusa meg kraftig i noen år, dro på rehab i 6mnd, kom ut og rusa meg litt til. Også fikk jeg meg kjæreste, så jobb, også en kid. Kidden er snart 2 år. Hun lærer stadig noe nytt, uke for uke. Noe ord nærmest daglig. Når jeg skriver dette får det meg til å smile, fordi hun er så nysgjerrig og flink.

Høres ut som du ikke liker tanken om A4-livet, og ønsker mer spenning og mening med livet. Du sier at livet er å glede seg til helg. Tror meningen med livet er hverdagene, og at du er fornøyd med dem. Det er tross alt flest hverdager her i livet.

"Livet
Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att det var livet.

Stig Johansson"

Du må nok prøve og feile litt, for å forstå hvor "skapet står". Ryk på en ordentlig fyllekule du angrer, oppleve damer på godt og vondt, ta et oppgjør du har tenkt på med et familiemedlem/en venn etc... For det er nok bedre å angre, enn å aldri ha hatt guts til å gjøre.
Plutselig er du ordentlig etablert, og har ikke like store marginer til å feile ordentlig.

Ble muligens litt rotete, men er iallefall godt ment.