Sitter å ser over budsjettet, inntekten og forventinger for en vanlig student i dagens samfunn, og for meg ser det mørkt ut. Først noen tall.

En vanlig student har med fullt lån omtrent 6800 kr i "inntekt", dette skal dekke mat, husleie, klær, sko, fritidsaktiviteter, transport (tillegg på 200 kr i året fra lånekassen, som kanskje dekker bussbillet til og fra flyplassen et par ganger?), og ellers ting og tang som et menneske trenger.

Iflg. sifo, vil et normalt budsjett for en enkelt mann mellom 20 - 50 år, ha utgifter på 7610 kr pr mnd, dette inkluderer IKKE husleie.

Her er det regnet med et normalt godt kosthold, altså du får i deg de næringsstoffer som du har behov for iløpet av en dag i matbudsjettet, i tillegg til andre varer som staten regner med at en mann mellom 20 - 50 bruker.

Kilder: http://script.sifo.no/cgi-bin/standard/standard.cgi

Så kommer vi til de diskuterbare spørsmålene.

Er inntekten fra lånekassen, som staten mener vi studenter skal klare oss på, nok? Jeg som student er heldig nok til å ha en samboer som jobber, men fra høsten av vil ikke dette være et faktum, dette har ført til at vi har diskutert budsjett. I tillegg studerer jeg ikke i noen av de dyreste byene, Tromsø, Oslo, Stavanger o.l., så boligutgiftene mine er ikke like store som oss andre studenter.

La oss si at en student forventer å bruke noe mindre penger på daglige utgifter (de nevnt tidligere), og ligger på rundt 5000 kr, dette betyr et kutt på 1800 kr i diverse poster som man selv kan velge, og 1800 kr til å betale husleie med. Dette går selvfølgelig ikke noe sted, om man ikke bor i telt.

I tillegg til å studere 100% må du altså jobbe ved siden av for å kunne betale for mer eller mindre nødvendige utgifter, har du et 100% studie hvor det er oppmøteplikt i store deler av forelesningene (80% virker å være vanlig), vil dette føre til at man må ha en kveldsjobb.

Utenom kveldsjobben kommer det sosiale, hvor mye man legger i det å ha et sosialt liv får være opp til hver enkelt, men det tar tid, og det forventes at man er ute å går på kino, fester, konserter, eller hva det måtte være.

Mange studietips man leser på internett sier også at å ha frivillige verv hjelper godt på cv'n når man skal søke jobb senere. Disse vil selvfølgelig også variere i timer brukt iløpet av en måned, men også her går det noe tid.

Utenom alt dette kommer selvstudie, altså lesing til eksamen, familiebesøk, og litt tid til privatliv.

For å få et enklere syn på all denne informasjonen kan vi ta utgangspunkt i min studiehverdag.

Skole: 08.30 - 14.30 (Omtrent alle ukedager).
Beregnet tid pr dag til selvstudie, oppgavejobbing og lignende: Ca 1 time.
Sosialt liv: Ca 30 min.
Matlaging: Ca 1 - 1,5 timer.
Søvn: 8 timer.
Arbeid: Ca 30 min.
Frivillighet: Ca 30 min - 1 time.
Fritidsaktiviteter (trening, jakt, spill, etc): Ca 1 time.

Dette kommer totalt til 18 timer. Da gjenstår det 6 timer til annet.

I timetall er ikke dette så ille, men det totale antallet timer brukt varierer selvfølgelig, regner ikke med helger i denne "utregningen". Det jeg finner som litt værre er det psykiske presset som er på "ungdom" nå for tiden.
Alle disse aktivitene iløpet av en dag tar på, og jeg lurer på om samfunnet forventer for mye av studenter nå til dags?

Hva mener dere?
Får studenter for lite i studiestøtte/lån?
Forventer samfunnet for mye av en student som i tillegg til 100% skole skal lese hjemme og ha tid til alt annet?
Er det noe vi kan gjøre for å endre på dette? Nå eller i fremtiden?

Andre kilder: http://e24.no/jobb/studiestoetten-ho...ksten/20198668