Sitat av
Tøffetom
.
Det å faktisk styre noe med AI, er enda noe som er på det helt eksperimentelle stadiet. NVIdia er i bresjen der, men det er enda langt unna å bli brukt i industrien, såvidt jeg vet.
Litt av utgangspunktet for at jeg spurte var at jeg kom over en video der en robothånd har lært seg å løse en rubixcube:
https://openai.com/blog/solving-rubiks-cube/
Slik jeg forstår det har det blitt gjort en haug av simuleringer virtuelt der en simulering av robothånden løser en rubixkube i et stadig mer krevende virtuelt miljø. Dette trener opp ett nevralt netverk(?) til å kunne løse kuben i mange ulike situasjoner. Når det nevrale nettverket senere blir brukt til å styre en ekte robothånd er den i stand til løse en ekte rubixkube selv om den utsettes for en rekke miljøforandringer. Det er altså oppnådd en betydelig grad av generaliserbarhet om jeg har skjønt det riktig.
Da tenker jeg at noe av det samme prinsippet kan brukes på å løse de samme problemstillingene du forsøker å løse. Ville det ikke funket å trene opp en virtuell undervannsrobot på samme måte? Ved å utsette den for ett stort antall simuleringer av potensielle mærer, eller andre miljøer der systemet kan bli tatt i bruk? Sikkert en enorm utfordring, men jeg ser ikke intuitivt hvorfor problemstillingen skal være SÅ enormt mye mer krevende en oppgaven med å løse en rubixkube i et stort antall ulike settinger. Hvilken fordel vil isåfall ditt system ha over en slik løsning? Utelukkende at det er kommet lengre i utviklingen eller er det andre fordeler det også kan dra nytte av?
Sitat av
Tøffetom
Det dette prosjektet har som gir det livets rett, etter min vurdering, er simplisiteten og dets generiske natur.All teknologien nødvendig ligger allerede fritt tilgjengelig for alle og enhver - det å sette det i et system som er robust og fleksibelt nok til å levere en kritisk tjeneste til eksempelvis oppdrettsnæringen eller redningstjenesten.
Systemet ditt, om jeg har skjønt det riktig, gjør det altså lettere å programmere en robot til å finne noe og utføre en handling på noe når den beveger seg gjennom tre dimensjoner sammenlignet med andre løsninger? Som lekmann blir det vanskelig å vite om det stemmer, siden jeg ikke har teknisk innsikt til å si noe om hvor enkelt systemet ditt er. Da koker det hele ned til å tro på at det du sier er sant. Om du hadde hatt enda mer konkrete resultater å vise til, eventuelt ett godt teoretisk argument for at din metode fungerte best, hadde det vært lettere å stille seg bak ideen. Jeg sliter med å forstå hvorfor akkurat din måte å programmere på gir roboten evnen til å generalisere. Om en annen oppfinner hadde hevdet at han brukte det samme prinsippet som folka som laget rubixkubeløseroboten til å løse den samme problemstillingen som deg tror jeg at jeg hadde hatt lettere for å gå god for prosjektet siden det i det minste baserer seg på teori som er nogenlunde begripelig fra mitt lekmannsperspektiv. Uansett er det et spennende prosjekt og jeg håper lykkes!