Så lenge det møter et behov hos deg og du føler det hjelper, og du ikke får varige skader av det du gjør, synes jeg du kan akseptere at du gjør det. Man kan leve med det, det går helt fint!

En dag blir du kanskje motivert for å finne andre metoder, behovet forsvinner slik at du gradvis slutter av deg selv, eller du erstatter det med noe annet.

Det som er verst med selvskading er tabuet og skammen. Det er ikke lett å snakke om det, og man blir ofte møtt av folk som ikke forstår og lager altfor mye oppstuss rundt det, eller den sedvanlige "skaff deg hjelp". Man bør sondere terrenget litt før man velger å åpne seg for noen om sånt.