Om vi diskuterer at det sulter barn i Sudan er det et noe håpløst motargument at det også sulter noen barn her i Norge. Fint om du heller griper fatt i poengene jeg skrev, eller kommer med andre motargumenter. At det er "verre andre steder", "at noen andre" gjør slik og så videre er verken grunner til legitimering eller argumentasjon.

Når det er sagt - Flust av ulykkelige "norske" forhold også. Forskjellen er dog hvordan disse kom til live og intensjonene bak dem. Men det er naturligvis også "norske" forhold som bærer preg av f.eks. et asymmetrisk makt/økonomi-forhold også, bare så det er sagt. Dessuten, slik jeg har argumentert her, ser jeg da ingen forskjell på hvordan disse punktene ikke er relevant for "norske" forhold, om de skulle være relevante. Er det åpenbare f.eks. makt-forholdsproblematikk i et forhold er det da uvesentlig om partene er norsk-norsk eller norsk-indonesisk?