Jeg er en gammal gubbe som også er diagnostisert med unnvikende pf, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Du er foresten veldig flink til å skrive, fortsett med det!

Som noen over her skrev så er du langtfra noen taper som både jobber og går på skole. I min bok så er det veldig bra, spesielt med tanke på dine utfordringer. Kudos! Det beste rådet jeg har til deg er egentlig å kjempe for å fortsette med jobb/skole/sosial aktivitet. Det er så utrolig viktig å ha noe som drar deg ut av hjemmet. Kanskje prøve å balansere sosial eksponering med behov for å være alene, slik at du ikke går på en smell. Nye sosiale arenaer er utrolig vanskelig, men prøv å bare stå i det så mye du orker. Det kan bære uante frukter.

Når du skriver om oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, så tenker jeg at du kanskje ikke passer så godt sammen med noen som kun går etter utseendet uansett? Det er ofte svært overfladiske folk som man kanskje ikke har så mye felles med. Man skal så klart ikke finne seg i å bli utnyttet, og det er bra du kom deg ut av situasjonen med en dårlig kjæreste. Ang det å operere seg til skjønnhet, så kan jeg av egen erfaring si at det ikke ble suksess. Jeg hadde et enormt hat for hvordan jeg så ut i ungdomsårene med briller, og tok laseroperasjon som ung voksen med drømmen om at nå skulle livet bli en dans på roser. Joda, praktisk sett er det bra å slippe briller, men jeg har det ikke bedre med meg selv likevel. Mine negative tanker om meg selv har kanskje endret fokus, men de er fortsatt der.

Det er kanskje slik med unnvikende pf at vi selv er vår største fiende? Våre egne tanker knuser oss sakte men sikkert, hvis vi lar dem.

Masse lykke til videre!