View Single Post
Sitat av Mafakkaz Vis innlegg
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese og svare. Jeg prøver å huske at depresjonen kan ta litt for mye plass og forvrenge mine tanker og syn på ting, men akkurat i dag er det så ille at jeg klarer ikke føle mer enn at jeg er fortapt. Rett og slett.

Jeg har diagnosen tilbakevendende depresjon. Er usikker på hvorvidt den er riktig, ettersom jo, jeg har perioder hvor det er ekstra ille. Men disse følelsene for meg selv og negativt tankesett har jeg jo hele tiden, og selv om jeg har en god periode kan jeg bryte sammen og bli oppslukt av selvhat og fortvilelse.

Tror jeg har gått på de fleste typene anti-depressiva. Prøvd det meste av SSRI (Fontex, Zoloft, Cipralex, Seroxat), hatt noen runder på Wellbutrin ettersom den en gang har fungert men dessverre sluttet den å fungere og har ikke gjort det når jeg har brukt den i senere tid heller. Har til gode å prøve f.eks Aurorix, og har ikke fått lov av legen heller(?). Gått en del på stemingsstabiliserende for å unngå disse dype dalene jeg faller i titt og ofte, men har ingen effekt.


Jeg syns svaret ditt var fint og er glad for at du tok deg tid til å svare. Jeg er så lei meg og ensom for tiden og bare det å få oppmerksomhet i en tråd på nettet gjør meg GLAD.... Er jo så klart ingen som ser dette i det daglige liv, jeg er ikke åpen om problemene mine til foreldrene mine (de hadde ikke forstått dette uansett, er ikke en kamp jeg orker ta), jeg har ikke venner, jeg snakker IKKE om dette med kolleger på jobb osv.

Kjenner litt på dette med demotiverende alder. Jeg er "bare" 25 år (tror jeg skrev 26 i hovedinnlegget, men jeg er ett år yngre) men føler jeg har gått glipp av den "beste tiden". Livet som ung kvinne i begynnelsen av 20-årene liksom.... Jeg har ikke hatt en bra tid, dessverre.

Det er ikke det at jeg tror jeg er universets sentrum men heller det at jeg føler jeg er så stygg og fæl, og at jeg utstråler så dårlige vibber at folk legger merke til meg på den måten. Jeg vet at de sikkert kan sitte i sine egne tanker og at folk kan snakke om morsomme ting og le av det, men samtidig føler jeg at jeg er umulig å ikke legge merke til nettopp fordi jeg er så stygg som jeg er. Og det verste er jo at jeg prøver daglig å kle meg i klær jeg liker og sminke meg pent eller slik jeg liker det, og da tenker jeg at folk tenker at jeg ikke burde gjøre det så stygg som jeg er osv.

Håper ting ordner seg for deg også, er bra du gikk til legen. Hvilken medisin går du på om jeg kan spørre?
Vis hele sitatet...
Jeg er 28, blir 29 senere i år. Når jeg var 25 følte jeg at 30 var gammelt, men tiden fra 25 til 28 går så fort at du ikke merker noe. Skulle bare ønske jeg var 25 igjen.. var ikke så gammel som jeg følte meg når jeg ser tilbake på det.
Ja da har du et år til før du er på andre siden av 20-årene.
Jeg fikk tilleggsdiagnose som jeg medisineres for. Bruker Aduvanz. Er ikke sikkert det er det rette for deg da, for du har jo ikke adhd virker det som her.