Kleptomani er ikke en følelse. Gjetter heller at du er på et sted i livet der du kjeder deg litt for ofte eller føler deg maktesløs og stjelingen gir deg litt spenning eller midlertidig utløp for denne frustrasjonen. Hvor ellers enn deg selv skulle liksom disse innfallene komme fra? Sammenligningen med en tripp kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i, men om man har sterkt fastlåste tankemønstre vil kanskje benzo kunne løsne opp i endel av disse og man opplever noe lignende en (veldig merkelig og bedøvet) tripp. Det er faktisk ganske likt alkohol for de fleste, men gjerne mindre sløvende og derfor lettere å pelle seg ut av sofaen og gjøre faenskap på. Har også inntrykk at disse hendelsene skjer tidlig i folks benzo-karriere, gjerne første gangen.

En del av forklaringen tror jeg faktisk er genetisk: det er ikke mange generasjoner siden jakt og vold var en vanligere del av vår hverdag. Rommet for slike handlinger er betydelig redusert i vårt vestlige samfunn, men jeg mistenker at evolusjonen nok trenger litt mer tid på å tilpasse biologien til kulturen.

Glemte del to av historien fra forrige innlegg: karen med det blodige trynet ville ganske fort hjem, og fant ut at det letteste var å haike de to mila. Mens han står der langs veien, blodig og jævlig, passerer familien, med besøk av enda mer familie utenbys fra som han aldri har møtt. Han vinker og herjer i veikanten, mens mor og far later som de ikke ser han og kjører kjapt forbi. Det endte med at han utrolig nok fikk haik av en god samaritan. Hvordan resten av kvelden utspilte seg når han kom hjem husker han ikke, noe som nok var til det beste for hans vedkommende.