Hei

Jeg er selv tidligere narkoman ( hovedsakling heroin, men også alt som man kan ta i tillegg ) Har nå vært rusfri i over 12 år. Jeg ble sammen med en annen xrusavhengig når jeg hadde vært rusfri et halvt år, han hadde da vært rusfri over et år. Vi fikk barn sammen og fikk begge utdannelser og jobb, typisk a4 liv. Vi klarte oss fint veldig i mange år. Han sprakk etter 9 år som rusfri, klarte så og bli rusfri igjen, men hadde deretter flere sprekker, dette endte til slutt med at vi gikk fra hverandre fordi jeg ikke ville utsette barn for rus og fordi jeg mast helt tilliten til han, men også fordi jeg måtte beskytte meg selv og min egen rusfrihet. Jeg var selv ganske nære å sprekke etter alle tilbakefallene hans.

Så ja, jeg kan sette meg ganske godt inn i situasjonen din, fra begge ståsted egentlig. For min egen del så avskydde jeg alltid tanken på et a4 liv, dette fra tidlig tenårene, det var jo derfor ganske ironisk at jeg fikk nettopp dette. Greien var at når jeg fikk det så var det ikke så gale allikevel, fordi jeg satte pris på trygghet og forutsigbarhet og det "kjedelige" med et a4 liv etter alle de årene i kaos. Frykten for et a4 liv er ganske klassisk rusavgengig greie, frykten for ansvar er også veldig typisk og noe jeg absolutt kan kjenne meg igjen i. Jeg fikk helt panikk hver gang jeg fikk noe nytt ansvar inn i livet mitt regninger, jobb, barn osv. men etterhvert som jeg fikk erfaring på at jeg fikset det så var det greit allikevel. Å gå fra å være rusavhengig til å bli et ansvarsfullt sammfunnsmedlem kan være en ganske tøff og krevende prosess men det går ann å lykkes. Jeg kjenner mange som klarer dette helt fint, men jeg vet også om mangen som faller fra etterhvert.

Samboeren din må finne veien sin gjennom denne prosessen selv, og egentlig er det ikke noen punkt der en kan si at "Nå er han i mål" for ambivalens er en stor del av avhengighet, den ene øyeblikket er man full av pågangsmot og er overlykkelig som rusfri og det andre øyeblikket lengter man etter rusen og etter å leve i ansvarsløsheten.

Det beste du kan gjøre er bare å være deg selv, være støttende men samtidig ha klare grenser for hva du finner deg i og ikke. Uansett hvor mye du leser deg opp eller snakker med andre vil du aldri kunne sette deg inn i hva han føler og går igjennom. Dragningen til rus er veldig irrasjonell for folk som ikke har vært avhengig.

Jeg vil absolutt råde deg til å vente en god stundt med å få barn. Det er mye sannhet i "en gang narkoman, alltid narkoman" og dette er ikke i grunn noe nedsettende om det å ha rusproblemer. Men har en først vært hekta så vil alltid rusen være en "løsning". Hjernen vil for alltid huske rusen som noe positivt, uansett for mye dritt det har ført med seg.

jeg kan selv etter alle disse årene her jeg sitter med a4 livet mitt og ansvar for barn få lyst til å sette meg et skudd, få en pause, eller bare stikke fra alt og slippe ansvaret.

Så bare vit hva du går til før du evt velger å få barn med denne fyren, faren for tilbakefall vi alltid være der.

Det er farlig å være godtroende når du har med en rusmisbruker å gjøre. Han har slutta med tyngre stoffer, kjempebra! Men han har sprekker på alkohol hvor det går over styr og til de grader at du blir redd. Det er ikke bra! Du skal hvertfall ikke finne på å få barn med han før han har vært 100% rusfri i minst 5 år! Det er ikke en myte at "once an addict always an addict" , du skryter av han for at han klarer seg i perioder men at han sprekker er faktisk ganske alvorlig så du skal ikke ta så lett på det. Du sier at det er ikke hans feil at du reagerer negativt på det, men det er det jo, det er hans skyld at han sprekker og ikke har sterk nok vilje. Forholdet og fremtida hans står på spill men han velger å ruse seg fordet og sier selv at tanken om rus alltid er der. Sannsynligvis ender dette som med de aller aller aller fleste andre som har det mønsteret, at han holder seg bra i perioder, sprekker, bra i perioder, sprekker, du lever på de gode periodene men en dag blir det færre av de og mere rus også er han utpå igjen. Derfor jeg sier IKKE få barn med han! Håper for guds skyld du bruker prevensjon eller han kondom, det er ikke fair å sette en unge til verden i ustabile omgivelser og rusmisbruk. At du blir redd sier mye om hvor redd barnet blir, og i tillegg til å være redd når han drikker, så er du kanskje redd ellers også for at han plutselig skal drikke eller ruse seg? Skal ikke anta noe om forholdet deres men muligens er han aggressiv eller har voldelige tendenser også når han ruser seg? Det er ikke OK eller noe du skal unnskylde med rusen...Skjønner du er forelska og vil se det beste i han, har trua på han, håpet i dere to men helt ærlig sånne partnere er så å si aldri noe å regne med og satse på så tenk smart. Du vil ikke være stuck med han pga en unge den dagen han havner utpå igjen og ikke gidder å motstå tankene om rus lenger. Du kan ikke babysitte en voksen mann å passe på at han ikke ruser seg og en mann endrer seg ikke fordi folk rundt sier det, han må endre seg for egen del, og da hjelper det ikke å ville endre seg men å ville det NOK så man står i mot og ikke sprekker. Valget om å være rusfri må han ta hver eneste dag og ikke sluntre unna, det blir en jobb han må gjøre bevisst resten av livet og ikke bare for en periode som gjerne er tendensen og regla med sånne...

For meg høres det ut som at du allerede er en god samboer, og at han er den dårlige samboeren her. Få opp selvbildet ditt, det er jo han som skaper problemene ikke deg.

Dama ble gravid og samme dag sluttet jeg med rus.

Hadde en sprekk etter 2. 5 år.

Da kontaktet jeg selv barnevernet.

Jeg vsr ksnskje ikke helt moden for barn da førstemann kom. Men etter sprekken vokste jeg veldig og har et nornalt a4 liv, jobb og barn. Jeg elsker det nå. Men du må regne med det kanskje blir litt vanskeligere enn med en ikke narkoman pappa.

Men vi markiser er fine folk og ofte veldig flinke med barn. Barna mine elsker meg og vil bare henge med meg å tulle med meg hele tiden og jeg elsker det.

Tror det går fint.

Må bare være ærlig om barnevernet skulle blande seg. Spille med åpne kort å ta imot det de vil gi. Eks narkomane som er vanskelig mot barnevernet får ofte mye stress med dem. Vi har et kjempe flott samarbeide der, og de passer egentlig bare på å kunne hjelpe mor om jeg skulle sprekke igjen.

Tar frivillig urinprøver ukentlig og tilfeldig om noen ønsker det. Så om dama blir redd for sprekk kan jeg ta en prøve så hun roer seg ned.

Personlig tåler jeg alkohol, men begynner jeg flere dager på rad er det faresignal og jeg kutter ut.

. Bare vis at du elsker han og at du støtter han, men at du har null toleranse på rus. Særlig når det er snakk om barn. Om han sprekker og du veit om det og lar han bo hjemme med ungene kan du miste barnene. Da er det du som må ta ansvar å kicke han ut inntil han blir rein igjen.