Hvilken: Sveve over vatna av Ragnar Hovland.

Hva: En dannelsesroman hvor vi følger en ung bygdegutt i det han flytter til Bergen og lærer storbyen å kjenne.

Hvorfor: Jeg har tenkt på å lese boken i flere år, fordi Hovlands navn ofte dukker opp i diskusjoner om Norges beste forfattere, og denne boken er ansett som kanskje den beste, i alle fall den mest kjente av hans bøker.

Hvordan: Jeg elsket boken, en av de første jeg har lest på en god stund hvor jeg ikke klarte å legge den fra meg, men bare måtte lese videre.
Da jeg sovnet klokken halv fem i natt, gjorde jeg det med et smil om munnen, fordi jeg var så tilfreds med boken.
Boken holder et heseblesende tempo, og inndelingen i svært korte kapitler, ofte kun en enkelt side om gangen, gjør at man drives fremover uten å kunne hjelpe for det.
Den er full av bannskap, kjærlighet, fyll, vold og kommunisme, og alt er skrevet på en herlig nynorsk.
Selv om nynorsken er bred, er den lett forståelig, og utrolig flott å lese.
Boken er full av små underfundige hverdagsfilosofiske utsagn som fikk meg til å vekselvis humre, bli tårevåt i øyekroken eller skrattle for meg selv.

Alt i alt en av de flotteste bøkene jeg har lest på lenge.
Limer inn et lite utdrag for å illustrere stilen den er skrevet i;