Hei Tøffetom!
Fantastisk mye bra informasjon. En innføring i rusbehandlingens elementer av kvalitet.
Dog er jeg noe uenig med deg hva kommer til trening og det du skriver. Jeg oppfatter det slik at du legger ett veldig høyt press på trening gjennom behandlingshverdagen. Jeg er enig i at det er viktig med fysisk aktivitet. Det skaper både fysisk og psykisk ro og balanse, innenfor en viss grense. Men jeg har vært innom en del forskjellige behandlingsteder til nå og fått noen erfaringer på det området.

Jeg har sett at det er svært lett å la trening være grunnstammen som gjør at mange holder seg inne på institusjonen. Ofte starter det med å bare henge seg på de etablerte pasientene, i den intensjon om å forbedre litt helse. Sakte men sikkert glir det over i en manisk avhengighet, litt lik den vi forsøker å kvitte oss med. Jeg har sett mange sjeler begynne å telle kalorier, bli fanatiske veganere og ikke minst hørt "det her er faen ikke mat, det er jo faen ikke noe proteiner". Hver gang det kommer nye kvinnelige pasienter går en utvalgt pasientgruppe i singlett døgnet rundt - og selv med skjelvinger likt parkinson påstår det ikke er kaldt ute - alt for å vise frem og måle muskler. Samtidig som det må brytes og lekes apekatt med hverandre for å markere seg.

Etterhvert er trening (særlig vektløfting, kroppsbygging o.l.) grunnstammen i behandlingen. Uten trening blir man giddeløs uten trening. Skofter behandlingsopplegg for å trene. Mister evnen til å oppføre seg som ett normalt oppegående menneske uten trening. Blir irritabel og provosert av bagateller uten trening. Blir særdeles vanskelig å forholde seg til for behandlere og medpasienter. Lar humøret styres etter tilgjengelig tid til trening og prestasjoner på trening.


Ha gjerne en struktur på aktivitet. Bruk sykkel eller apostlenes hester istedenfor buss. Gå deg en kveldstur. Disc-golf, golf, klatring, aerobic, buldring, sykling. Finn deg en aktivitet du er tilfreds med. Men jeg anbefaler å også begrense det. Bli for all del ikke en av de jeg beskrev i avsnittet over. Særlig for deg selv, og ikke minst for andre pasienter.


Litt som deg Tøffetom har jeg hatt ett behandlingsopphold med en usedvanlig rekord i antall sprekker. På ukentlig basis. Jeg har nå kommet ut fra ett langtidsopphold hvor jeg har gjort alt annerledes. Jeg har faktisk ikke trent en dag av behandlingen. Antall sprekker denne gang? 0. Antall sprekker etter endt behandling. Stadig ikke luktet på rus engang. Tilfeldighet? Hvem vet.
Missforstå meg riktig. Jeg har vært i aktivitet. Både fisketurer, fjellturer, klatring inne og ute, syklet på en direkte trafikkfarlig sykkel og overnattet dagesvis i telt. Men ingenting har jeg gjort fordi jeg har måttet gjøre det eller fordi jeg har hatt noen bakenforliggende tanker. Jeg har anvendt tiden min på årsaken til oppholdet: rusavhengigheten og det å få bukt med den. Jeg har bevisst ikke skapt meg en ny avhengighet for å takle hverdagen. For jeg blir lett avhengig av ting, det vet jeg. Jeg erstatter en avhengighet med en annen, og det gjør mange som kommer inn i behandling med trening. Det blir en erstatning for rusen. Fokuset flyttes bort fra rusavhenighet til treningsavhengighet.

Vær i aktivitet og hold deg i gang gjennom dagen. Men la det ikke bli en erstatning for rusavhengighet.