Du er ikke alene. Jeg har hatt det slik i over 10 år og prøvd å løpe ifra det lenge. Konklusjonen var lenge at jeg like greit kunne ta mitt eget liv, da jeg ikke ville leve et helt liv i ulykke og jeg skulle dø en gang uansett. Rus, medisiner og spiritualitet gav meg litt skylapper, men dragningen mot døden var der fortsatt.

Etter at et samboerskap var mer destruktivt en produktivt og tiden var inne igjen for å starte på nytt på egne ben, så søkte jeg etter noe nytt og større enn meg selv. Det ble til å flytte til en økolandsby og være med på å bygge opp et micro-samfunn, der visjonen er å være selvberget og leve tettere og mer i harmoni med naturen står i fokus.

Det har vært en vanskelig omstillingsprosess, men det har gitt meg en dypere mening, og jeg er med andre mennesker som har/hatt det tøft og ser meg for den jeg er.

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er løsningen for deg, men kanskje du søker noe med en dypere mening enn den lykke-pakken som passer for mange, men ikke alle?

Gratulerer med dagen broder, dette er den første dagen i resten av ditt liv.