Jeg fikk en rar reaksjon i fra psykologen, jeg sa jeg følte meg så mye bedre, noe som er sant(Jeg tok ikke noen benzoer og ventet 2 dager før jeg dro dit), Også spurte jeg om vann siden jeg var så tørst at jeg ikke klarte å snakke(Bokstavelig talt). Hun spurte om ikke det var ubehagelig, noe jeg svarte nei til da jeg ikke hadde vurdert det nylig som ubehag. Jeg innså at lidelse er veldig individuelt. og enda værre, psykologen har jo tenkt sitt når dehydrering i fra min side ikke registrerer som lidelse eller noe annet enn en mindre discomfort.

"Er ikke det ubehagelig da?" "Uhm.. Jo faktisk når du nevner det, men alt er jo relativt"