Sitat av
Nurse Betty
Hei
Jeg føler med dere som slutter med Rivotril eller andre benzo preparater etter lang tids bruk. Det er ingen lett oppgave, og ingen spøk. Nedtrapping bør alltid foregå i nært samarbeid med lege, og det må være en lege med erfaring. Hvilken kompetanse fastleger har på dette området er svært varierende. Det er også stor forskjell på legers holdning til mennesker som sliter med missbruk av legemiddler. Nå vet jeg at ikke alle her har gjort det, du Elixyr gar jo faktisk stått på Rivotril så lenge med legens velsignelse. Er det den samme legen du bruker i dag?
Jeg missbrukte Rivotril over en periode på flere år. Medisinene tok jeg fra et familiemedlem jeg hadde ansvar for. Da denne personen sluttet med Rivotril fortsatte jeg å hente medisinen på apoteket og tok den selv. Hvor mye jeg brukte er uklart, tok bare en liten neve ca. 5-7 tbl.på 2.mg. I tillegg brukte jeg Stesolid, antideppresiva og smertestillende. Det jeg gjorde da var helt uakseptabelt, og det finnes ingen unnskyldning. Jeg vil bare prøve å forklare hvorfor. Livet mitt var svært vanskelig i denne perioden, og det hadde vært uutholdelig i flere år. Ektefelllen min var alkoholiker og vi hadde et alvorlig kronisk sykt barn med enorme problemer. For meg fantes det ingen løsning, ikke noe håp om et bedre liv eller en lysere framtid. Når jeg tok medisinene var det for å slippe å tenke på alt som var vondt og fælt. Det virket, for i ettertid husker jeg nesten ikke noe fra den perioden.
Denne tråden handler ikke om meg, men jeg skjønner god hva dere går i gjennom nå. Det tok dessverre mange å for jeg kom til meg selv etter Rivotril missbruket mitt. Trøsten får være at alt det kroppslige en opplever etter fire måneder uten er kun psykisk. Det er psyken som gir deg fysiske symptomer. Når EKG er normalt er det ingen fare for hjertet ditt, prøv å si dette til deg sel. Ja, jeg vet det er vanskelig.
Jeg kunne skrevet mange sider om abstinenser og tiden uten medikamenter. Siden det kanskje ikke er så spennende kan jeg heller svare på evt.spørsmål.
Lykke til alle sammen, vær sterke, ta en liten stund om gange.
Stor klem fra Betty
Jeg setter pris på alt du skrev Betty. Tusen takk!
Denne tråden trenger ikke å bare handle om meg heller. Den handler nok litt om mange, og det er poenget. At vi kan dele erfaringer og hjelpe hverandre så godt det er mulig.
Det er trist å høre at du hadde det sånn, og det å ville rømme da, det er helt naturlig.
Jeg vet ikke hvor mye du leste av denne tråden, men jeg fikk de under en innleggelse i 2004. Jeg hadde da hatt panikkangst i 6 måneder. Veldig svimmel og et voldsomt press i panna mi. Jeg fikk bare preparater som ikke hjalp meg der. Atarax og annet "tull".
Fikk en rivotril av en annen pasient. Den fungerte super bra, så da gav overlegen meg dem. 2-3 ganger daglig. Videre lå den i dosetten og multidose. Det var bare sånn det skulle være. Den skulle jeg ta.
Min lege kom på banen i 2007. Det var da han ble fastlege. Han ville at jeg skulle slutte på dem etterhvert, men det vet ikke mulig når jeg hadde en liten baby som trengte meg.
Ja nå har jeg tatt mange EKG tester, og alle er fine. Blodtrykket ligger på 114/75 i gjennomsnitt tenker jeg.
Ja det er psyken som gjør at det kjennes fysisk ut. Det gjør jo igjen at det blir fysisk da..Om du skjønner. Legen min skulle ha fått meg innlagt for lenge siden han. Nå har jeg selv ringt rundt til sykehus og alt for å få hjelp. Han visste ikke engang at de hadde 2 avdelinger på det sykehuset som kunne hjelpe meg. De tar virkelig tak i ting. Han trodde det var kun for narkomane som trengte metadon. Huff og huff..
Jeg har da gått her hjemme alene i snart 5 måneder. Jeg har kjempet hvert døgn i 5 måneder. Føler meg traumatisert av det her. Ingen har gjort noen ting
Stappa meg full av Sobril som ikke engang fungerer lengre, og som egentlig gjorde meg verre når de gikk ut av kroppen.
Hvor mange år tok du dem? Tok du 5 -7 tabletter hver dag?
Og hvordan har du slitt i mange år etterpå?
Skriv gjerne pm om du har lyst til det
Sist endret av Elixyr1980; 15. mars 2017 kl. 12:01.