View Single Post
Sitat av ZionRoad Vis innlegg
Ja det er vanlig og det kan dessverre forverres også. Kjenner en som begynte å hallusinere og gjemte seg selv i et skap i flere timer. Han mistet totalt forstanden etterhvert men i dag er alt bra med han igjen. Det var på en måte hans egen feil. Han var innlagt da det skjedde og nektet og trappe ned med piller. Han ville bare få abstinensene vekk så fort som mulig. Ordentlig harding, men han det var ikke det smarteste han gjorde.

Benzo-abstinenser kommer i forskjellige grader og med forskjellige symptomer etterhvert som kroppen begynner å tilvennes/avgiftes. For meg starter det med de symptomene jeg forklarte tidligere. Etterhvert blir søvn satt helt på vent, jeg får feber, jeg må drite eventuelt kaste opp og blir veldig svimmel. Til jeg etterhvert blir så utslitt at jeg bare sovner i ren utmattelse eller jeg da tar en tablett som roer det verste ned. For meg personlig hadde jeg bare noen dager med dette litt av og på. Men jeg har kun brukt i noen få måneder når dette har skjedd.

Dine abstinenser har allerede vart mye lenger enn mine noen gang har. Jeg har hatt milde psykiske plager lenge etter misbruk men ikke på den måten som du opplever nå. Abstinensene dine vil vedvare dessverre en tid framover, vil jeg tro. Det kan jeg selvfølgelig ikke si noe sikkert om.

Men det høres ut som du takler det greit. Det verste er angsten.. Om den kommer for alvor da går alt som regel til helvete. Det er ikke alltid jeg har slitt så veldig med angst når jeg har trappet ned. Det var vel verst første gangen jeg skulle av Rivotril, da bet angsten fra seg og det var ulevelig og måtte opp igjen på Sobril.

Husk at det ikke er farlig og skulle det bli for ille er det bare å ringe legevakta. Men jeg tror du er såpass vandt til abstinensene og du går jo tross alt på sobril, så jeg tror du skal klare deg bra jeg.
Vis hele sitatet...
Jeg er forberedt på at det kan ta tid, men der skal jo bli bedre da, særlig når man får den rette hjelpen. Litt skjelvinger og sånn skal jeg takle. Angsten min er mye bedre nå, og jeg er roligere enn jeg var før. Uansett om jeg er så sjuk så jeg tror jeg skal dø, så er jeg ikke så redd som var. Litt angst fremover skal jeg også klare å takle, bare det verste som er nå går over da.
Jeg hadde planer om å bare være i det og håpe at det gikk over av seg selv. Slik som han du kjenner, men så skjønte jeg at det var mindre lurt. Jeg har sovet deg bare sluknet av utmattelse før. Nå klarer jeg derimot å sove opp til 10 timer sammenhengende, og marerittene mine er så og si borte. Mindre kvalm og har null ticks lengre. Det må vel være et positivt tegn? =)
Nå håper jeg på et fint svar. Hehe..