Stray Wanderer er inne på noe veldig vesentlig hva gjelder håndtering av psykedeliske opplevelser før og nå. Hvis det er noe jeg savner ved fordums tripping så må det være den langt mer naive tilnærmingen til det. Ingenting kunne gå galt, ikke sant? Han er spot on med alt det andre også så som at psykedelika vil behandle deg med en streng kjærlighet tilbake done right, og litt angst er uungåelig. Tross i at jeg savner følelsen jeg fikk i fordums ungdmstripping så er dog dagens tripper tross eventuelle ubehageligheter på opptur (de er tross alt et nødvendig onde) tripper jeg får langt mer ut av, mye mer rewarding. Jeg legger dog merke til at store doser er tingen for meg. De siste åra har jeg prøvd å eksperimentere med litt mindre doser enn det jeg tok i min heyday og jeg tror det kan være årsaken til at jeg har vært mer sparsommelig med tripping på the classics de siste åra, det har bare vært noe udefinerbart som har mangla jeg ikke har kunnet sette fingeren på. Denne litt poengløse digresjonen leder meg dog til følgende:

Denne uka skal jeg endelig teste ut LSD igjen. Det har jeg ikke rørt siden 2017 (det har vært mange andre ting på tapetet og jeg har trengt en pause fra det) så det blir uhyre spennende. Tross i hva både jeg og Stray Wanderer har vært inne på er dette en trip jeg føler meg ekstremt klar for, noe det er flere år siden jeg intuitivt har gjort sist. Det skylles mest sannsynlig at kroppen instinktivt vet det enda er noen dager igjen men det lover i hvert fall godt, så får jeg ta gryende nervøsitet og eventuelle formaninger fra meg selv om at det vil gå bra når den tid kommer på strak arm. Uansett vet jeg det vil bli verdt det, gleder meg stort! Og jeg som trodde den sukkerbiten var blitt borte tilogmed! Hvilken bedre anledning å trippe på the classics på enn midt under en pandemi!

Disclaimer: selvom jeg selv liker større doser anbefaler jeg det kun til folk som vet hva de begir seg ut på, dette er definitivt ikke leketøy!