Avhengig av dosering vil du kunne kjenne at deler av din person granskes og "rives av", helt til du ikke kan skille mellom deg og omverden - jeg kunne f.eks. kjenne hvordan det er å være et tre, en flue, min far, min venn, også økte målestokken av persepsjon til å omfavne hele kloden. På et tidspunkt glemmer du hvem du faktisk er og hva det betyr å være et menneske. Hvis doseringen er stor nok, vil du faktisk slippe å føle på hele denne prosessen - du bare "sovner inn" og hele oppløsningen av Jeget skjer nærmest ubevisst.

Jeg opplevde det da jeg tok 4,9 gram fleinsopp - den mest smertefrie turen, men også den som ga meg minst fordi alt som foregikk havnet i den ubevisste delen av sinnet. Tror rett og slett at hodet ikke klarte å prosessere så kraftige inntrykk. Jeg vil likevel ikke si at turen var bortkastet, fordi den endret noe fundamentalt i meg, uten at jeg klarer å påpeke hva helt konkret. Jeg mistenker at det er den første gangen jeg havnet i det som mange DMT-entusiaster omtaler som 'hyperspace'. Fordi senere, da jeg prøvde DMT, så endte jeg opp på samme plassen, og jeg forsto det fordi minnene fra den fleinsoppturen, som ble lagret i det ubevisste, dukket plutselig opp og jeg husket at jeg har vært her før og hva som har skjedd.

Uansett, jeg er på samme bølgelengde som equimanthorn når det kommer til min tilnærming til turing - det blir ikke lettere bare fordi man er erfaren, faktisk tvert imot. Jeg klarte enklere å gi slipp da jeg var yngre og mer naiv ang. hva jeg begikk meg ut på. Og ja, noe angst vil du oppleve på opptur uansett, og med god grunn - det er kraftige saker som ingen bør ha et altfor 'chill' forhold til. Det viktigste er å stole på at stoffet ikke 'vil' skade deg - ha respekt og et godt forhold med det, så vil den behandle deg med respekt og en slags streng farskjærlighet tilbake. Har du en god, omsorgsfull og erfaren tripsitter, så er det perfekt.