Ja vi får se hvordan det går med Toska.

Nå "avslører" jeg at jeg er skikkelig gammel her, men rundt 1990 spilte jeg NM i sjakk for skolelag i Hokksund. Det ble stor dramatikk da en på laget plutselig oppdaget at det var noe galt med motstanderens klokke. Den hadde stått i ro lenge - minst en halvtimes tid. Motstanderen nektet plent, påsto at klokken virket perfekt og at ingenting var galt. Jeg ser fremdeles for meg øynene - trassig, nærmest arrogant og litt likegyldig mot folks reaksjoner nektet han plent. Navnet festet seg lett - vi mente jo han var en tosk.

Man skal selvsagt muligens ikke tolke for mye ut av en slik situasjon, og det er også en fare for at man husker ting på en annen måte når den sjakkspillende "mesterhjernen" plutselig var i alle medier etter NOKAS. Men det var noe med det møtet som gjorde inntrykk på en ungdomsskoleelev. Og jeg har mange ganger tenkt at noen er bare er født slik - dette var i alle fall litt før han ettersigende startet sin forbryterkarriere. Om ikke akkurat født som forbryter, så født med en eller annen manglende evne for empati - ikke total mangel, men en evne som blir overskygget av en indre drive når omstendighetene ligger til rette for det. Det var i alle fall litt spesielt å se hvor lite han hadde tenkt på hvordan hans handlinger har påvirket andre. Og det var så mye han ikke hadde tenkt på rundt sin situasjon. Han hadde ikke tenkt på hvorfor han ble som han ble gitt familien han kom fra, han hadde ikke tenkt på hva moren følte og han hadde aldri tenkt på hvordan det var å være gammel før morfar ble syk. Det var litt påfallende.

Jeg håper han klarer seg greit og og makter å styre driven sin mot noe mer produktivt i framtiden.