Uten å kommentere samtalen deres forøvrig; det du nevner her er et klassisk symtom på depresjoner; rastløshet og agitasjon kanaliseres mot eksterne objekter, og personen som lider tenker at alt blir bra, bare disse objektene elimineres fra personens tilværelse.

For å komme med en personlig refleksjon: Jeg kjenner flere mennesker som er rastløse av natur, og som sliter med depresjoner. De har en forventning om at alt blir bedre om de får en forandring i livet sitt, enten det er å flytte bopæl, eller dra på lengre reiser. Etter de har gjennomført forandringen blir alt bra en periode; de er mer produktive, de er i bedre humør, og alt er bra. Helt til det ikke er det lengre. Da flytter de på seg igjen.

"En ny start" er sjelden noen løsning, depressive lidelser er alltid en del av bagasjen. Andre her har nevnt det; en ytre forandring kan kun bøte på ytre problemer. Om kilden til problemene ligger i omgivelsene ens (venner, familie, jobb, etc.), kan selvfølgelig en forandring være en god ting, men det er lurt å forsøke å kartlegge dette før man gjør noe så drastisk som å flytte til en annen del av verden.